Hopp til innhold

Fagartikkel

Ruter

Rutere brukes til å koble sammen nettverk. Enkle rutere, som dem vi har i private hjem, kan kun koble sammen det lokale nettverket og internettleverandørens nettverk. Mer komplekse rutere kan koble sammen flere nettverk og rute store mengder data mellom nettverkene.

LK20
Rackmonter-ruter, en grønn nettverkskabel koblet til LAN1-port, en rød nettverkskabel koblet til WAN1-port. Foto.
Seks ujevne sirkler ligger i nærheten av hverandre, rutere kobler dem sammen. Illustrasjon.

Internett er mange nettverk koblet sammen med rutere.

Ruter er en sentral nettverkskomponent i de fleste nettverk. Ruterens oppgave er å rute datapakker mellom forskjellige nettverk. Et typisk eksempel kan være mellom et hjemmenettverk og nettleverandørens nettverk (ISP).

Hvordan rutere fungerer

Modell med fem lag, fra nederst til øverst: Lag 1 – Det fysiske laget. Lag 2 – Datalinklaget. Lag 3 – Nettverkslaget. Lag 4 – Transportlaget. Lag 5 – Applikasjonslaget. Nettverkslaget er merket grønt. Illustrasjon.

Datapakker som sendes over nettverk er merket med IP-adressen til avsendermaskinen og mottakermaskinen. Ruteren bruker denne informasjonen og sin egen subnettmaske for å vurdere i hvilken retning datapakken skal sendes. Vi sier derfor at rutere arbeider på lag 3 (layer 3) i TCP/IP-modellen.

Rutere har som oftest minst to fysiske nettverksporter. En er tiltenkt innsiden av det lokale nettverket. Denne er ofte merket med LAN. Den andre nettverksporten peker ut mot det eksterne nettverket (for eksempel nettleverandørens nettverk) og er som oftest merket med WAN eller internet. Rutere, og spesielt større rutere som brukes i bedrifter eller mellom større nettverk, har gjerne mange flere fysiske porter.

LAN (Local Area Network) assosieres ofte med fargen grønn, siden lokalnettverket er ansett som sikkert. WAN (Wide Area Network) assosieres ofte med fargen rød fordi dette er utenfor det lokale nettverket, altså utenfor vår kontroll og dermed usikkert.

Trådløsrutere (sammensatt enhet)

Svart, lav plastikkboks med runde kanter. Tre antenner står opp fra baksiden. Tre kabler går inn på baksiden. På framsiden er det noen statuslys. Foto.

I små bedrifter og private hjem er trådløsrutere veldig vanlig. Dette er sammensatte nettverksenheter som inkluderer ruter, svitsj, modem (ofte) og trådløst aksesspunkt (AP) i den samme fysiske enheten. Siden alle disse funksjonene er samlet i en fysisk enhet, er det mindre kabling og enklere å sette opp, men de har færre konfigurasjonsmuligheter. I større bedrifter er det derfor vanlig at funksjonene har hver sin fysiske enhet.

I animasjonen under kan du se et enkelt nettverk som bruker en trådløsruter.

Funksjonalitet knyttet til rutere

Ruterens primære oppgave er å rute datapakker mellom nettverk. Rutere har ofte annen funksjonalitet og andre tjenester innebygd.

NAT (Network Address Translation)

Fordi det er få ledige rutbare IPv4-adresser, er det vanlig at hjemmenettverk og små bedriftsnettverk bruker ikke-rutbare IP-adresser innad i lokalnettverkene. Ruteren har en enkelt rutbar IP-adresse på WAN-siden som den deler mellom alle brukerne i lokalnettverket ved hjelp av NAT-funksjonalitet.

Les mer i artikkelen NAT (ndla.no).

DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol)

DHCP brukes i IPv4-baserte nettverk for å dele ut IP-adresser dynamisk. I hjemmenettverk og veldig enkle bedriftsnettverk er det vanlig at DHCP-tjenesten kjøres fra ruteren. I større bedrifter kjøres ofte DHCP som en Windows Server-tjeneste.

Les mer i artikkelen DHCP (ndla.no).

Brannmur (Firewall)

Brannmur stopper datapakker fra å passere basert på forhåndslagde regler. Brannmur er en viktig del av sikkerheten i alle nettverk. Større bedrifter har ofte egne brannmurenheter, mens hjemmenettverk og små bedrifter ofte har dette innebygd i ruteren.

Les mer i artikkelen Brannmur (ndla.no).

DNS-relay/forwarding

For å koble IP-adresser med domenenavn (som for eksempel ndla.no) brukes DNS (Domain Name System). I lokale nettverk er det vanlig å bruke ruterens IP-adresse for oppslag. Ruteren kjører ikke en fullverdig DNS-server, men den vet IP-adressen til nettleverandørens (ISP) sin DNS-server. Dermed kan ruteren videresende DNS-forespørsler den mottar, til nettleverandørens DNS-server.

Les mer i artikkelen DNS-oppslag (ndla.no).

VLAN-støtte (støtte for virtuelle lokale nettverk)

Enkle rutere har ofte bare en fysisk LAN-port, men mange ganger er det kanskje et behov for å dele det lokale nettverket i flere mindre atskilte nettverk. VLAN lar oss sette opp flere virtuelle lokale nettverk på et sett med fysisk utstyr og kabling. For at alle de virtuelle nettverkene skal ha internetttilgang, er ruterstøtte for dette viktig.

Les mer i artikkelen Virtuelt lokalnettverk (VLAN) (ndla.no).

Sist oppdatert 02.09.2021
Skrevet av Tron Bårdgård

Læringsressurser

Komponentene i datanettverk