Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Når aksjonsmakt blir mediemakt

Aksjonsgrupper er avhengige av å få mediene på sin side for å oppnå det de ønsker. Journalister skal opptre uavhengig og ikke la seg utnytte av pressgrupper. Samtidig skal de avdekke maktovergrep.

Monstermastene i Hardanger

Kraftlinjene i Hardanger

I 2012 bygde Statnett en 92,3 kilometer lang kraftlinje i luftspenn i Hardanger. Kraftlinja går fra Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon i Samnanger.

Lokalbefolkningen i Indre Hardanger var kritiske til strømledninger i luftspenn i dette området. De mente inngrepet i naturen ble for stort. Derfor ble aksjonsgruppa ”Hardangeraksjonen” dannet i 2010. I løpet av kort tid klarte de å få drahjelp fra nesten alle riksdekkende medier. Kampen mot ”monstermastene” er derfor et godt eksempel på hva som skjer når aksjonsmakt og mediemakt smelter sammen.

David mot Goliat

Nyheten om den planlagte traseen sprakk sommeren 2010, midt i det nyhetsmediene kaller ”agurktida”. Saken inneholder alle de elementene som skal til i en god nyhetssak. Konfliktlinjene er tydelige og sterke. Det handler om ”den lille manns” kamp mot statlige overgrep, og periferiens kamp mot sentrum. Saken er altså en versjon av den gamle historien om David og Goliat, og glir rett inn i norske mediers oppfatning av eget samfunnsansvar: å være talerør for de svake i samfunnet og en kritisk korreksjon til statsmakten.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
(Kilde: Vær Varsom-plakaten)

Monstermaster eller kraftmaster?

Et av de viktigste virkemidlene i denne aksjonen var begrepet ”monstermast” som aksjonistene, og etter hvert mediene, brukte når de omtalte de planlagte kraftmastene. Begrepet ”monstermast” ble etter hvert fulgt opp med grafikk som viste hvordan mastene ville ta seg ut i miljøet. Kombinasjonen av språklige konnotasjoner og manipulerte bilder var i stor grad med på å forme folks oppfatning av saken.

Enorme kraftmaster tegnet inn i et foto av uberørt natur. Manipulert foto.

Illustrasjon som viser hvordan "monstermastene" kunne komme til å se ut

Slike virkemidler er vanlig i propaganda. Et kjent eksempel er president Bushs bruk av begrepet ”krigen mot terror” og såkalte ”bildebevis” på eksisterende atomvåpenlagre før USA invaderte Irak. Amerikanske medier brukte disse bildene ukritisk i sin nyhetsdekning. I etterkant har det vist seg at bildebeviset var et falsum. I dag kan despoter, som avdøde president Gadaffi, rettferdiggjøre aksjoner mot opposisjonsgrupper i eget land ved å definere dem som ”terrorister”.

Objektivitet i mediene

Vær Varsom-plakaten legger vekt på at mediene skal være objektive. De skal gjengi fakta korrekt, sørge for at ulike synspunkter i en sak kommer fram og ikke la seg påvirke av bestemte personer eller grupperinger.

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.
(Kilde:Vær Varsom-plakaten)

Det er likevel mange eksempler på at ulike pressgrupper har klart å mobilisere mediene på sin side i en sak. Mange bedrifter og organisasjoner har ansatt egne medierådgivere nettopp for å oppnå positiv medieomtale. Det er også en tendens til at jurister bevisst bruker mediene til å fremme klientenes interesser lenge før en sak kommer opp i retten.

Sist oppdatert 19.02.2018
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Offentlige personer og allmennhetens interesse

  • SubjectMaterialFagstoff

    Retten til privatliv og personvern

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er makt?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Demokrati og maktfordeling

  • SubjectMaterialFagstoff

    Journalistikkens framstillingsmakt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Redaksjonelle medier som maktaktører

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kildemakt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Internett endrer mediebildet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Falske nyheter – en gammel sannhet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er falske nyheter?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvordan og hvorfor spres falske nyheter?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Konsekvenser av falske nyheter

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvordan kan du bekjempe falske nyheter?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Medienes definisjonsmakt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når aksjonsmakt blir mediemaktDu er her

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sosiale medier og aksjonsdemokratiet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Valgkamp i redaksjonelle og sosiale medier

Oppgaver og aktiviteter