Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Medienes definisjonsmakt

Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen, og hvilke meninger de utvikler. Mediene er en viktig aktør når det gjelder sosialisering og meningsdannelse.

Unge kvinner i Norge lar seg påvirke av TV-serier som Sex og singelliv

Medienes rolle i sosialiseringsprosessen

Familie, skole og medier er de tre viktigste faktorene i sosialiseringsprosessen i et moderne samfunn. Sosialisering betyr at vi lærer å tenke og oppføre oss i tråd med de sosiale normene som gjelder i et samfunn. Mediene overfører kunnskap fra en generasjon til en annen, men de er også med å formidle ny kunnskap og sette fokus på bestemte områder. Mediene spiller derfor en viktig rolle for hvordan meninger dannes i et samfunn. Denne makten kaller vi definisjonsmakt.

I en valgkamp er de fleste av oss klar over at politikerne som uttaler seg i mediene, prøver å forme meningene våre i en bestemt retning. Vi er kanskje ikke like bevisste på at vi utsetter oss for samme meningspåvirkning når vi ser Dagsrevyen, Farmen eller Paradise Hotel? Populære amerikanske TV-serier som Venner for livet og Sex og singelliv har satt standard for samlivsetikk over hele kloden, ofte på tvers av de sosiale normene som formidles av foreldre og religiøse autoriteter.

Mediene definerer kjønnsroller

Mediene er med på å forme vår oppfatning av kvinne- og mannsrollen i samfunnet. Tydeligst ser vi dette i reklamen. Men TV 2 var også med på å endre kjønnsrollemønsteret i Norge da de i mai 2011 for første gang slapp til en ung dame som fotballanalytiker etter rundens tippeligakamper. Da værtjenesten storm.no kom på skjermen i TV 2-nyhetene, ble meteorologi over natten et attraktivt utdanningsvalg for jenter. Og mannlige mesterkokker på TV har fått mange unge menn til å ta på seg forkleet og gi seg i kast med ulike gourmetretter.

Hvem slipper til i media?

Mediene blir av og til beskyldt for å presentere et bilde av samfunnet som harmonerer med det som flertallet definerer som "riktige" meninger, og for la en en begrenset gruppe mennesker, den såkalte eliten, slippe til med sine meninger. Men ofte går de samme ”ekspertene” eller ”synserne” igjen i alle kanaler, rett og slett fordi de har medietekke og lever opp til medienes krav til formidlingsevne og underholdningsverdi.

Sist oppdatert 17.02.2018
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Offentlige personer og allmennhetens interesse

  • SubjectMaterialFagstoff

    Retten til privatliv og personvern

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er makt?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Demokrati og maktfordeling

  • SubjectMaterialFagstoff

    Journalistikkens framstillingsmakt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Redaksjonelle medier som maktaktører

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kildemakt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Internett endrer mediebildet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Falske nyheter – en gammel sannhet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er falske nyheter?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvordan og hvorfor spres falske nyheter?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Konsekvenser av falske nyheter

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvordan kan du bekjempe falske nyheter?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Medienes definisjonsmaktDu er her

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når aksjonsmakt blir mediemakt

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sosiale medier og aksjonsdemokratiet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Valgkamp i redaksjonelle og sosiale medier

Oppgaver og aktiviteter