Mediebruk og påvirkning

Vi bruker stadig mer tid på medier. Vårt forbruk av innhold på Internett og sosiale medier øker mest. Unge er pålogget nettet mer enn fire timer hver dag viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå i 2017. De fleste av oss klarer godt å navigere i denne strømmen av informasjon, men ganske få er klar over hva mediebruken gjør med oss på godt og vondt.

Vi reagerer ulikt på mediepåvirkning. Forskning viser at hvordan du oppfatter det som blir sagt eller skrevet, vil være avhengig av hvem du er, hva slags bakgrunn og erfaringer du har, og hva du selv mener om saken fra før.

Ett av temaene som har skapt mest debatt og ført til mye forskning, er om media bidrar til vold i samfunnet. Her har voldelige dataspill blitt heftig diskutert. Spør du ungdom, svarer åtte av ti at innhold i dataspill påvirker dem, viser tall fra Medietilsynet i 2015.

Påvirkningen er ikke nødvendigvis negativ. Spill hvor man må hjelpe hverandre, kan for eksempel gi en positiv effekt på kort sikt, viser rapporten fra Medietilsynet.

Forskere er uenige om hvorvidt voldelige dataspill bidrar til mer vold. Noen studier viser at voldelige spill kan ha en effekt på aggressive tanker og oppførsel, spesielt kortsiktig. Andre studier viser ingen sammenheng.

Da spillet Grand Theft Auto III skulle lanseres i Norge i 2002, ville både statsråden og Forbrukerrådet forby spillet.

Utgangspunktet deres var at spillet var voldelig og ville kunne påvirke brukerne negativt. I dag er spillserien ett av verdens mest populære spill. Spillet har 18-års aldersgrense i Norge, med en oppfordring til foreldre om å overholde aldersgrensen.

Ingen forskere kan fastslå at voldsspill har gjort ungdom mer voldelige. De som utvikler slike spill, kan heller ikke benekte at noen av brukerne deres har tatt til seg aggressive atferdsmønstre. I en del rettsaker har det kommet fram at voldsutøvere har blitt inspirert av voldlige dataspill og brukt skytespill som trening før drapene ble utført.

De fleste forskere er i dag enige om at det å bli utsatt for mye vold i media, ikke utgjør noen fare for de fleste av oss. Det å ty til vold bryter med så mange av våre verdier og holdninger at det skal mye til før vi utfører slike handlinger. Dessuten vil de fleste av oss bli stoppet av andre før vi gjør noe dumt.

Mediepåvirkningen som skjer uten at noen bevisst har planlagt den, er den påvirkningen det er mest av. Forskerne som er opptatt av denne typen påvirkning jobber med kultivasjonsteori.

Ensidig nyhetsdekning av en sak kan ses på som utilsiktet mediepåvirkning. Pressen setter dagsorden og styrer hva vi får vite noe om, og hva vi ikke får vite. Vinklingen på stoffet har også mye å si for hvordan vi tar imot budskapet.

Vi kan konkludere med at det er vanskelig å påvise mediepåvirkning, og at forskere er uenige om hvilken betydning mediene egentlig har. En av grunnene er at mediene opptrer i samspill med andre forhold i samfunnet som påvirker oss. Et voldelig dataspill kan gjenspeile et samfunn preget av maktmisbruk, der det er akseptert å bruke vold mot andre. På samme måte kan en pornofilm gjenspeile samfunnets holdninger til kvinner og sex som forbruksvare.

Venner, familie, skole og andre sosiale nettverk har innflytelse på hvordan vi oppfatter ting og hvordan vi oppfører oss. I tillegg er mediekompetanse, livssituasjon og modenhet faktorer som styrer i hvor stor grad vi lar oss påvirke. Alle mennesker "siler" det de ser og hører i lys av de erfaringene de har fra før. Dessuten velger vi gjerne mediebudskap som passer med det vi selv allerede mener. På denne måten bruker vi mediene til å få bekreftet egne holdninger og handlinger.