Sosiale medier er blitt et mektig våpen for aksjonsgrupper over hele verden. Verden over ser vi en ny form for aksjonsdemokrati, der ungdom tar føringen.
Opprørerne i Tyrkia mobilserte massene på Facebook og Twitter. Det samme skjedde i Brasil våren 2013.
Facebook – den femte statsmakten
Mens mediene tidligere var alene om rollen som "den 4. statsmakt", ser vi nå at vanlige folk selv tar regien. Massene mobiliseres raskt til store demonstrasjoner ved hjelp av Facebook og Twitter, og de etablerte mediene følger så opp med store oppslag på TV og i aviser.
Unge mennesker i Nord-Afrika og Midtøsten startet et Facebook-opprøret i 2010-2011, noe som førte til regimeskifter både i Tunis, Egypt, Libya og Jemen. Men i flere land slo de autoritære regimene tilbake. Det var også et gryende middelklasseopprør både i Europa og Latin-Amerika.
På sikt kan denne formen for politisk påvirkning komme til å erstatte mer tradisjonelle påvirkningskanaler som medlemskap i politiske partier eller ad hoc-organisasjoner.
Gjelder også Norge
Ungdommens maktutredning viser at også norske ungdommers sosiale og politiske engasjement i dag tydeligst kommer til syne via sosiale medier som blogger, Facebook og Twitter.
Forsker Petter Brandtzæg sier til Kulturnytt i NRK P2 at vi her ser starten på en ny form for demokrati, aksjonsdemokratiet, der engasjementet er koblet til bestemte saker eller prosjekter. Som et eksempel nevner han Maria Amelie-saken som etter hvert fikk stor oppmerksomhet i mediene våren 2011.
Kurer om Maria Amelie og journalistene
Aksjonsmakt kan misbrukes
En av utfordringene framover vil være å sikre at sosiale medier ikke misbrukes til bevisst feilinformasjon og til målrettet angrep på demokratisk valgte regimer. Da kan mediene lett bli et våpen i hånden på en elite som ønsker å tvinge sine interesser igjennom på bekostning av andre grupper i samfunnet.
I et demokratisk samfunn er det derfor viktig å sørge for at alle får lik tilgang til å bruke denne kanalen for politisk påvirkning, slik at alle stemmer blir hørt.