I vår tid er internasjonal mediestruktur er preget av kommersialisering og globalisering. Medier smelter sammen og mediestrømmer krysser landegrenser. Hver enkelt stat har derfor ikke lenger full kontroll over informasjon og meningsutveksling.
Globalisering og kommersialisering
NOU 2001: 6 peker på fem utviklingstrekk i dagens internasjonale mediestruktur:
- Konvergens: Grensene mellom ulike medier og mellom medier og tele- og IT-systemer blir borte.
- Kommersialisering: Medier blir i større grad oppfattet som varer på et marked, ikke som viktige samfunns- og kulturininstitusjoner.
- Globalisering: Medieproduksjon og -distribusjon retter seg mer og mer inn mot det globale marked.
- Standardisering: Nye serier, såpeoperaer og filmer blir stadig gjort som samproduksjoner eller produsert med tanke på at folk innen ulike kulturer skal kunne håndtere formatene og kodene.
- Eierkonsentrasjon: Et lite antall aktører eier det som er verd å eie av verdens produksjon og distribusjon innen film, tv, avis, magasiner, bøker, musikk og annet. Det gir disse aktørene en enorm mulighet til å påvirke mennesker over hele verden.
Den globale landsby
Utviklingen av informasjonsteknologien har ført til at mennesker fra ulike deler av verden i dag er knyttet tettere til hverandre enn tidlige. Denne utviklingen har skjedd parallelt med utviklingen av en global økonomi.
I 1964 lanserte den canadiske filosofen og medieviterenMarshall McLuhan sin teori om den globale landsbyen. Det var lenge før Internett og digitale plattformer så dagens lys. Han brukte begrepet den digitale landsby om en framtid der mennesker over hele verden blir eksponert for den samme kulturelle påvirkningen.
Marshall McLuhan - The World is a Global Village (CBC TV)
I dag ser vi at TV-underholdning i stor grad er blitt en globalisert bransje som er med på å forme menneskers tanker om det gode liv over hele kloden.
Mediebruk som fritidssyssel
Noen medievitere hevder at norske medier i dag beveger seg fra å være en viktig demokratisk arena til å bli et opplevelsesmarked, som en følge av en stadig sterkere kommersialisering av mediebransjen og utstyrsbransjen. Medieprodukter er noe vi aktiviserer oss med i fritiden ved hjelp av de elektroniske plattformene vi til enhver tid har tilgjengelig.
Forskere påpeker at denne type mediebruk skaper informasjonskløfter i et samfunn der alle ellers har samme tilgang til viktig informasjon.