Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediesystemer og styreformer

I et autoritært samfunn er mediene ofte et talerør for myndighetene. I et demokratisk samfunn har mediene en kontrollerende funksjon, og de er viktige kanaler for informasjon og meningsutveksling.

Hånd holder mikrofon med piggtråd rundt. Foto.

Mediesystem

En medieideologi eller et mediesystem er en modell som beskriver medienes rolle i et samfunn. Denne rollen henger nøye sammen med måten makten er fordelt på.

Demokratisk styreform

I et demokrati er det folket som gir myndighetene makt gjennom frie valg. En av de viktigste forutsetningene for et demokrati er kanaler for fri meningsutveksling. I alle demokratiske land finnes det derfor lover om pressefrihet.

Mediene er en del av maktbalansen og opptrer ofte som kritikere og vaktbikkjer overfor andre grupper som utøver makt. Noen frykter at mediene som frie, uavhengige aktører kan få for mye makt, siden de i liten grad selv kan stilles til ansvar av folkevalgte organer.

Diktatur

Det motsatte av et demokrati er et diktatur. I et diktatur har makthaverne enten blitt utpekt av forgjengeren, eller de har tilranet seg makten gjennom statskupp eller revolusjon.

Et autoritært regime er et styresett der myndighetene har stor makt til å bestemme, uansett hva folket måtte mene. Det er vanlig i diktaturer, men noen demokratier har også et autoritært regime. Eksempler på det er Russland, Ungarn og Tyrkia.

I slike land kan mediene være underlagt forhåndssensur, eller de kan drive selvsensur i frykt for represalier. Den teknologiske utviklingen gjør det i dag vanskeligere å hindre innbyggerne i å dele informasjon og meninger i sosiale medier.

I et totalitært regime har myndighetene all makt, også over mediene. Nord-Korea, Turkmenistan og Eritrea er eksempler på totalitære regimer. I slike land blir mediene brukt som tjenere og talerør for myndighetene og deres allierte.

Folkemengde bestående av menn og kvinner i 1700-tallsklær. De har løpesedler og aviser i hendene. Illustrasjon.

Krav om ytringsfrihet og pressefrihet oppsto i kjølvannet av den franske revolusjonen.

Arven fra den franske revolusjonen

Avisene spilte en stor rolle i utviklingen av de europeiske demokratiene på 1700- og 1800-tallet. I liberalistisk ånd stilte pressen seg kritisk til statsmakten og definerte sin egen rolle som talerør for enkeltmennesket – den lille mannen i gata. Denne oppfatningen gjenspeiles i dagens norske Vær varsom-plakat.

En annen viktig liberalistisk idé var at mediene skulle være økonomisk uavhengige. Vestlige medier opererer i dag som store kommersielle aktører og tjener mye penger. Enkelte hevder at hensynet til inntjening kan gå på bekostning av medienes rolle som kanaler for fri meningsutveksling og informasjonsformidling.

Ulike modeller i vestlige demokratier

Mange har forsøkt å klassifisere de ulike medieideologiene. Den siste klassifiseringen som har fått gjennomslag i medievitenskapen, kom i 2004 og ble utarbeidet av Daniel C. Hallin og Paolo Mancini. De tok utgangspunkt i 18 vestlige demokratier. Hallin og Mancini hevder at medieinstitusjonene ikke bare gjenspeiler samfunnet, men også selv er en aktør som påvirker sosiale strukturer i samfunnet de er en del av.

  1. The Mediterranean / Polarized Pluralist Media Model finner vi i Hellas, Portugal og Spania. Disse landene har en eliteorientert presse og en sterk statsmakt.
  2. The Northern European / Democratic Corporatist Media Model finner vi i de nordiske landene og Tyskland og Østerrike. Disse landene er preget av en sterk stat og konsensus (enighet) og benytter markedsjusterende tiltak som pressestøtte.
  3. The North Atlantic / Liberal Media Model finner vi i Storbritannia, USA, Canada og Irland. Karakteristisk for disse statene er en gjennomgripende og omfattende pressefrihet med en sterk individualisme. Mediene er styrt av kommersielle krefter, og journalistikken er profesjonalisert. I USA har utviklingen de siste åra gått i retning av sterk politisk polarisering.
  4. The Eastern European / Post‐Communist Media Model finner vi i landene i det tidligere Øst-Europa. Medieideologien i Øst-Europa er fortsatt preget av arven fra Sovjetunionen. Aviser og tidsskrift har en uavhengig rolle, mens radio og TV støtter opp om makthaverne. Utviklingen har imidlertid gått i retning av økende selvsensur.

Medienes rolle i Norge

Det norske samfunnet bygger på blandingsøkonomi. Det betyr at tilbud og etterspørsel styrer mye av økonomien i landet vårt, men at vi også har statlig eierskap, og at myndighetene griper inn med regulerende tiltak for å sikre en jevn fordeling av godene i samfunnet.

I Norge bestemmer staten hvilke kanaler som skal få konsesjon til å sende radio og TV. Aviser får pressestøtte for å sikre et mangfold av meninger. Ut over dette er det mediene selv som definerer sin rolle i samfunnet gjennom reglene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Til fordypning

Norge har i flere år blitt rangert som best i verden når det gjelder pressefrihet. I denne videoen fra 2020 reflekterer Christophe Deloire, som er leder av organisasjonen Reportere uten grenser (RSF), over hva som er grunnen til det, og over trender som kan true den frie journalistikken i framtida.

Viktige begreper

Kilder

Autoritært styre. (u.å.). I Folk og forsvar. Hentet 25. mai 2021 fra https://folkogforsvar.no/leksikon/autoritaert-styre/

Comparing Media Systems. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 27. januar 2021 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Comparing_Media_Systems#Dimensions:_political_context

Totalitær stat. (u.å.) I Folk og forsvar. Hentet 25. mai 2021 fra https://folkogforsvar.no/leksikon/totalitaer-stat/

Types of Media Systems. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 25. mai 2021 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Comparing_Media_Systems

Sist oppdatert 27.01.2021
Skrevet av Jan-Arve Overland og Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Ut i verden

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale