Registrering av aksjeselskap

Skjemaet Stiftelsesdokument for aksjeselskap er et standarddokument utarbeidet av Justisdepartementet og kan brukes ved enkle selskapsstiftelser. Dokumentet inneholder utkast til vedtekter, aksjebeløp og en rekke andre momenter som aksjeloven krever.

I stiftelsesmøtet føres det møteprotokoll med blant annet opplysninger om sted og dato. Deretter velger man selskapets styre og revisor. Protokollen skal underskrives av aksjonærene.

Stiftelsesdokumentet, sammen med kopi av møteprotokollen og erklæring fra revisor, sendes så Enhetsregisteret som vedlegg til selve registreringsskjemaet (se nedenfor).

Myndighetene har samordnet all nødvendig registrering til Enhetsregisteret. Du forholder deg altså bare til én registrering ved å fylle ut de aktuelle feltene for den selskapsformen du velger. Som oftest er det relativt få felt som skal fylles ut. Det er laget en god veiledning til utfyllingen, med illustrerende eksempler.

Registreringsskjemaet består av to hoveddeler, men den andre delen er bare aktuell for dem som skal starte virksomhet som faller inn under merverdiavgiftslovens bestemmelser. Denne delen må fylles ut hvis merverdiavgiftspliktig omsetning i virksomheten overstiger 50 000 kr i løpet av en periode på tolv måneder.

Underskriften må bekreftes av advokat eller to myndige personer. Registreringsskjemaet sendes til Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Ved å gå inn på «Samordnet registermelding» (se lenke i høyre spalte) kan du registrere bedriften din elektronisk uten å gå veien om papirformat. Dette skjemaet er selve «nøkkelen» i registreringen og består av 200–300 felt.

Alle virksomheter får tildelt et organisasjonsnummer. Dette nummeret erstatter etter hvert mange andre nummer. Organisasjonsnummeret skal være med på alle dine forretningsdokumenter. Det sikrer trygghet og troverdighet mellom samarbeidspartnere og i forhold til myndighetene.

NO 987 654 321 MVA er et eksempel på organisasjonsnummer for en bedrift som har kontakt med kunder og leverandører i utlandet, er registrert i merverdiavgiftsmanntallet og i Foretaksregisteret.

Bedrifter som er registrert i Foretaksregisteret, får i tillegg firmavern og firmaattest. Firmavernet innebærer blant annet at firmanavnet er beskyttet. Firmaattesten er nyttig å ha som bevis overfor banker og leverandører.

Ettersom alt er offentlig registrert, vil en del av opplysningene være tilgjengelige for andre interesserte, alt etter hvilket register det er snakk om.

Et aksjeselskap har gjerne et upersonlig navn etterfulgt av forkortelsen AS, for eksempel MultiMedia AS. Noen større selskaper setter forkortelsen foran firmanavnet, for eksempel AS Hafslund.

Kommentaren nedenfor stammer fra en ung og suksessrik gründer og ble gjengitt i magasinet Kapital i serien «Gründerguiden»:

«Jeg startet med et enkeltpersonforetak, men innen fire år registrerte jeg et aksjeselskap. Dette ga meg to helt atskilte økonomier, min egen og bedriftens. Alt ble mye ryddigere. Jeg visste 100 % sikkert hvem som betalte hver enkelt regning.

Det å føre samtlige utgifter over samme konto ble for rotete og skapte mer stress overfor likningsmyndighetene når selvangivelsen skulle fylles ut. Jeg kunne også se klarere hva bedriften tjente. Valget var ikke skattemotivert ettersom jeg som aktiv eier i mitt eget AS betaler den samme skatten som før. Det hele ble bare ryddigere.»