Filosofi er basert på kritisk tenkning. Det vi vil si at vi undersøker og stiller spørsmål ved verden rundt oss på en klar og fornuftig måte. Ofte innebærer det at vi stiller spørsmål ved ting vi til daglig tar for gitt og aksepterer å tenke oss om. Filosofien blir på denne måten et redskap for å finne ut om våre holdninger, ideer og tanker virkelig stemmer.
Den amerikanske filosofen Harry G. Frankfurts teori om bullshit er et godt eksempel på kritisk tenkning. Frankfurt starter med en dagligdags observasjon som det er lett å kjenne seg igjen i. Han opplever at dagens kultur er full av bullshit. Bullshit kan oversettes med svada, vås, pisspreik eller sutleprat.
Hva er bullshit?
Hva gjør vi egentlig når vi prater bullshit? Det er dette spørsmålet Frankfurt vil komme til bunns i. Han starter sin undersøkelse med en sann historie om en av de aller viktigste filosofene i det forrige århundre, Ludwig Wittgenstein.
Ifølge denne historien ringte Wittgenstein en gang til en syk venninne. Hun fortalte ham da at hun følte seg «som en overkjørt hund». Til hennes overraskelse reagerte Wittgenstein på denne beskrivelsen og svarte alvorlig «Du vet ingenting om hvordan en overkjørt hund føler seg.»
Hvorfor reagerte Wittgenstein så sterkt? Det er jo en tilsynelatende uskyldig beskrivelse av hvordan hun føler seg. Ifølge Frankfurt reagerte ikke Wittgenstein på venninnens beskrivelse fordi den var en løgn, men fordi den var tankeløs. Det eneste Wittgensteins venninne ønsker å formidle er at hun føler seg dårlig. Hvorvidt selve beskrivelsen er sann eller ikke, spiller ingen rolle for henne, og det er nettopp denne likegyldigheten overfor sannhet som Wittgenstein, som filosof, ikke liker.
Det er også denne likegyldigheten overfor sannhet som skiller løgn fra bullshit ifølge Frankfurt. Når du lyver, forsøker du bevisst å villede andre ved å si noe som du vet ikke er sant. Når du prater bullshit, spiller det imidlertid ingen rolle for deg om det du sier er sant eller ikke. Det eneste som spiller noen rolle, er om du oppnår en bestemt effekt.
En reklame som ikke har noe faktisk informasjon om produktet, men bare bilder av vakre, glade og vellykkede mennesker er en form for bullshit. Det eneste poenget med reklamen er å skape en positiv følelse, ikke formidle noe som er sant om produktet.
Bullshit er overfladisk og på mange måter det motsatte av filosofi. Mens filosofi er basert på kritisk refleksjon, er bullshit basert på overtalelse. I stedet for å argumentere og begrunne sitt standpunkt forsøker en å manipulere andres følelser og oppfatninger. I stedet for å lete etter noe sant forsøker en bare å få gjennomslag for sitt syn.
Farene ved bullshit
Ifølge Frankfurt er bullshit en større fare for sannheten enn løgn. Det skyldes at løgneren til en viss grad bryr seg om sannheten. Hvis løgnerne ikke brydde seg om sannheten, ville de heller ikke bevisst forsøke å skjule den. De ignorer derfor ikke sannheten hundre prosent. Når du snakker bullshitt, kan det du sier tilfeldigvis stemme, men det er deg revnende likegyldig. På denne måten undergraver bullshit respekten for sannheten i enda større grad enn løgn.
Tenk deg et samfunn der ingen lenger bryr seg om sannheten. Ville det være mulig å stole på vennene dine hvis de bare fortalte deg det du ville høre? Ville det være noe vits i å stemme ved demokratiske valg hvis politikerne ikke fortalte deg sannheten om sin egen politikk? Ville det være noen vits å se på nyhetene hvis de ikke gav oss et riktig bilde av verden?
Til slutt spør Frankfurt om årsaken til bullshit i vårt samfunn. Selv tror han at en av årsakene kan være at vi lever i et informasjonssamfunn der det er forventet at vi skal ha en mening om alt – noe som igjen fører til at vi ofte må uttale oss om ting vi ikke har greie på.
Frankfurt startet med å analysere et enkelt ord vi alle kjenner til. Han undersøkte det kritisk. Ved å finne ut hva som kjennetegner bullshit, kunne han samtidig si noe viktig om hva som kjennetegner dagens kultur. På denne måten viser han hvordan filosofi kan få oss til å se nye sider ved verden rundt oss.
Etter denne sketsjen med Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen Jr. fra 1969, ble ordet "supperåd" ensbetydende med offentlige råd og utvalg som drev med unødvendig tull – bullshit.
Litteraturliste:
- Antonsen, P & Hjortland, O. (2018, 11 januar). Logikkinnføring #3: Bullshit. Logikksjekk.no. Hentet fra https://www.logikksjekk.no/2018/01/11/logikkinnforing-3-bullshit/
- Frankfurt, H. (2008). Om Bullshit. Oslo: Krakiel forlag
- Frankfurt, H. (2016, 12 maj). Donald Trump is BS, says expert in BS. Time. Hentet fra http://time.com/4321036/donald-trump-bs/
- Svendsen, L.F.H. (2008). Innledning. I Frankfurt, H. Om Bullshit. Oslo: Krakiel forlag