| 34 | aug. | Generelle læreplanmål
Forskerspiren | - muntlige ferdigheter, skrive, lese og regne i naturfag
- digitale ferdigheter
- naturvitenskapenes særpreg, historie og metoder
- naturvitenskapelig språk og sjangere
|
| 35 | aug. | Forskerspiren
Åpent forsøk | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
|
| 36 | sep. | Bærekraftig utvikling
Ekskursjon (suksesjon | - undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
|
| 37 | sep. | Bærekraftig utvikling
Økosystemene i endring | - undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
|
| 38 | sep. | Bærekraftig utvikling
Økosystemene i endring
| - undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
|
| 39 | sep. | Forskerspiren
Naturfaglige problemstillinger | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
|
| 40 | okt. | Forskerspiren
Naturfaglige problemstillinger | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
|
| 41 | okt. | Høstferie | Tidspunktet for høstferie vil være forskjellig i ulike deler av landet. |
| 42 | okt. | Energi for framtiden
Redoksreaksjoner | - forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
|
| 43 | okt. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk
Energi for framtiden
Redoksreaksjoner | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
|
| 44 | okt. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk
Energi for framtiden
Redoksreaksjoner | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
|
| 45 | nov. | Energi for framtiden
Batterier og brenselceller | - beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller
|
| 46 | nov. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
Energi for framtiden
Batterier og brenselceller | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller
|
| 47 | nov. | Energi for framtida
Energikilder og energibærere | - gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
|
| 48 | nov. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
Energi for framtiden
Energikilder og energibærere | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
|
| 49 | des. | Oppsummering energi | - forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
- beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller
- gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
|
| 50 | des. | Stråling og radioaktivitet Elektromagnetisk stråling, nordlys | - beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet
|
| 51 | des. | Stråling og radioaktivitet
Ozon i atmosfæren
| - forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
|
| 51/1 | des./jan. | Juleferie | |
| 2 | jan. | Stråling og radioaktivitet
Drivhuseffekt | - forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
|
| 3 | jan. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
| - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
|
| 4 | jan. | Stråling og radioaktivitet
Drivhuseffekt og klima
Konsekvenser av økt oppvarming | - gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak
|
| 5 | jan. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
Stråling og radioaktivitet
Radioaktivitet og ioniserende stråling | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
|
| 6 | feb. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
Stråling og radioaktivitet
Radioaktivitet og ioniserende stråling | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
|
| 7 | feb. | Stråling og radioaktivitet
Teknisk og medisinsk bruk av ioniserende stråling | - beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
|
| 8 | feb. | Vinterferie | Tidspunktet for vinterferie vil være forskjellig i ulike deler av landet. |
| 9 | feb. | Stråling og radioaktivitet
Stråling fra verdensrommet | - forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
|
| 10 | mars | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
|
| 11 | mars | Oppsummering stråling og radioaktivitet | - forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet
- forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
- forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
- gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak
- gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
- beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
- forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
|
| 12 | mars | Bioteknologi
Gener og proteiner | - forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
|
| 13 | mars | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
Bioteknologi
Gener og proteiner | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
|
| 14 | mars/apr. | Bioteknologi
Krysning og genmodifisering | - forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr
|
| 15 | apr. | Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
Bioteknologi
Medisinsk bruk av bioteknologi | - skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
- bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
- gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk
|
| 16 | apr. | Påskeferie | |
| 17 | apr. | Bioteknologi
Bioteknologi –
etikk og fag | - sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse
|
| 18 | apr./mai | Bioteknologi
Bioteknologi –
etikk og fag | - sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse
|
| 19 | mai | Oppsummering
bioteknologi | - forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
- forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr
- gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk
- sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse
|
| 20 | mai | Oppsummering | oppsummering av sentrale sammenhenger i faget |
| 21/25 | mai/juni | Repetisjon | Timeplanen i denne perioden blir ofte endret av prøver, tentamener, arrangementer og fridager. Mai/juni er godt egnet til elevforedrag, ekstraforsøk, prosjekt, faglig debatt, feltarbeid, repetisjon og trening til muntlig eksamen (den valgte eksamensmodellen).
|
