Kan syntetiske bakterier og alger bli den perfekte løsningen som både skaffer oss drivstoff uten forurensning og reduserer drivhuseffekten? Eller kan slike kunstige livsformer på avveie skaffe oss større problemer enn vi hittil har klart å forestille oss?
Bioreaktor med alger. Kan syntetiske alger i framtiden produsere olje som kan høstes fra overflaten i store tanker, samtidig som algene lever og produserer kontinuerlig?
Bakterier som spytter ut hydrogen?
Hydrogen er utpekt som en av framtidens mest lovende energibærere og drivstoffer, men det må kunne framstilles uten utslipp og ved bruk av minst mulig energi. Forskerne som skapte den første syntetiske bakterien, ser på den som det første leddet i utviklingen av organismer som kan spise karbondioksid (CO2) og spytte ut hydrogen (H2) ved fotobiolyse.
Hvis dette stemmer, kan syntetisk biologi kanskje gi oss en framtid der drivstoff til biler kan produseres overalt og dermed ikke lenger er en mangelvare. I sin visjon mener forskerne at denne utviklingen vil gi lavere innhold av karbondioksid i atmosfæren og dermed redusere drivhuseffekten.
Olje fra bakterier
Alger som produserer oljer ved å benytte sollys og karbondioksid, har lenge vært kjent, men prosessen kan gjøres enklere og billigere ved å bruke syntetisk biologi for å endre algenes DNA. Man kan kanskje lage alger som skiller ut oljen, slik at man slipper kostbare og tidkrevende prosesser for å separere olje fra algene. Algene kan da leve videre og fortsette sin produksjon.
Denne prosessen kan kanskje redusere eller avskaffe behovet for dagens petroleumsbaserte oljeprodukter som forårsaker enorme utslipp av karbondioksid, og som verden har gjort seg så avhengig av. Store oljeselskaper ser at oljereservene i verden er på tur ned, og har vist seg villige til å satse mye penger på syntetisk biologi som en vei til å skaffe verden nok energi, også i framtiden.
Oljekatastrofe.
Vil denne typen produksjon av olje sørge for en lavere sannsynlighet for utslipp? Hva om denne algen slipper ut fra lukkede anlegg? Hvordan blir konsekvensene av et ukontrollert utslipp av alger som kan formere seg og produsere stadig mer olje? Vil det overgå dagens oljeulykker?
Dyrking av ris og salg av klimakvoter
Et amerikansk selskap forsker på en risplante som har fått satt inn DNA som gjør den i stand til å ta opp nitrogen fra lufta (). Siden gjødsling på oksygenfattig jord fører til og utslipp av drivhusgassen lystgass (N2O) til atmosfæren, vil redusert gjødsling gi en gunstig miljøeffekt. Det er videre tenkt at bønder som dyrker denne resplanten, skal kunne selge klimakvoter som en biinntekt fordi denne metoden å dyrke ris på er klimavennlig.
Hva er fordelene med en slik plante? Hvem tjener på den? Hvilke konsekvenser kan det få for det biologiske mangfoldet hvis genet som gir store vekstfordeler, sprer seg ved pollinering?
Energiløsninger for framtiden, eller nye miljøkatastrofer?
Myndigheter og private selskaper haster etter å finne løsninger for klimaendringer, befolkningsvekst, økt behov for mat, synkende oljereserver og økende energibehov. Dette er med på å skape et stort tempo i forskningen og at løsninger tuftet på moderne bioteknologi tas raskt i bruk.
J. Craig Venter, en kjent forsker som er en av grunnleggerne av syntetisk biologi, sa i et møte arrangert av Bioteknologinemnda i januar 2009 følgende: ”Hvem kan si nei til syntetisk biologi om det kan bidra til å løse verdensomspennende kriser knyttet til befolkningsvekst, matmangel og klimatrusler?”
I iver og optimisme over å kunne løse et miljøproblem kan vi komme i skade for å skape et nytt. Teknologioptimisme har vi alltid hatt og vil vi alltid ha. Det ligger tross alt i menneskets natur å søke nye løsninger og å løse problemer. Det er da viktig at vi ikke forhaster oss, men bruker føre var-prinsippet.
Hvis syntetisk biologi skal brukes til å løse dagens problemer og framtidens behov uten at vi samtidig skaper nye miljøproblemer, kreves god innsikt i mulige konsekvenser av de valgene som skal tas.
