Ny kunnskap om sammenhenger mellom arv og sykdom gir nye muligheter og etiske utfordringer. Bruk tre situasjoner som utgangspunkt for diskusjon i klassen.
Stamcelleforskning kan gi cellekulturer som reduserer behovet for forsøksdyr.
Hvor mye vil du vite?
Hvis du hadde fått kartlagt genene dine, ville du da ønsket å få vite om du var genetisk disponert for en sykdom? Kanskje ville det bli påvist at du er bærer av et gen som kunne overføre en sykdom som vil føre til at dine framtidige barn vil få et liv som pleietrengende, eller at du selv har en økt sjanse for å utvikle Alzheimers sykdom (demens). Hvordan ville du forholde deg til denne informasjonen? Er det noen andre som bør få kjennskap til testresultatet?
Forsøksdyr
Mange sykdommer har en mer komplisert genetisk forklaring enn andre. Dette henger sammen med at de ulike sykdomsgenene ligger spredt utover DNA-et, og at miljøet også spiller en viktig rolle i om genene uttrykkes og medfører sykdom. Multippel sklerose, MS, er en sykdom der nerveceller i ryggmargen og hjernen blir brutt ned.
Man mener at en uheldig kombinasjon av mange små variasjoner i friske gener sammen med miljøfaktorer som kan påvirke hvorvidt genene blir uttrykt eller lager proteiner, kan føre til sykdom. Hvis en enegget tvilling får MS, er risikoen for at den andre (som har identisk DNA) kan utvikle sykdommen, omtrent 30 prosent.
Ved sykdommer som MS og ulike varianter av kreft er det vanlig å bruke forsøksdyr for å kartlegge sykdommen nærmere. Det brukes ofte rotter som vil dø eller bli sterkt invalide fordi de har fått et eller flere essensielle gener skrudd av. Hva synes du om at dyr som rotter brukes i forskning på sykdommer hos mennesker? Hva om det ble brukt hunder eller katter?
Prioritering av forskning
Hvilke argumenter skal vektlegges mest?
I hvor stor grad mener du at vi bør satse på forskning for å utvikle bedre behandlingsmetoder? Det er i dag mange sykdommer som det ikke finnes relevant behandling for. Forskning fram mot nye behandlingsmetoder tar tid og er kostbart. Man har ingen garanti for å nå målet, men forskningen fører ofte til ny kunnskap som kan anvendes til utvikling på flere områder.
Noen mener at det er feil å bruke så mye penger på langsiktig forskning når sykehuskøene vokser. Andre hevder at det er feil å holde disse to forholdene opp mot hverandre, og mener at forskning burde vært prioritert langt høyere fordi det i framtiden vil gi store gevinster både for helse og velferd.
Ønsker du å prioritere utvikling av kostbare behandlingsmetoder som kanskje kan redde noen mennesker i framtiden, når vi har et helsebudsjett som er så trangt at folk står lenge i behandlingskø? Har du noen ideer om hva vi måtte ha klart oss uten i fravær av moderne forskning?