Forekomsten av overvekt øker i de fleste aldersgrupper i Norge som i mange andre land. Overvekt øker risikoen for blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og enkelte former for kreft. Blant 40-åringer er over halvparten overvektige, og nærmere 20 prosent lider av fedme (WHO). Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 prosent.
Aktivitetsnivået til et individ er påvirket av kroppslige, psykologiske og miljømessige faktorer. I tillegg er det hele tiden et samspill mellom gener, matvaner, kultur og påvirkning fra foreldre og venner.
De som har anlegg for å legge på seg, vil lett gjøre det i den vestlige verdens kultur. Her er det ofte ubegrenset tilgang på mat og lite naturlig behov for bevegelse for å klare seg i dagliglivet.
WHO anslår at 300 millioner mennesker lider av fedme, at antallet øker, og at problemer forbundet med overvekt står for 2 til 6 prosent av de totale helsekostnadene i industrialiserte land. Kan fedmeepidemien føre til at forventet levealder går ned?
Studier om kroppsvekt og arvelighet
I en studie ble barn av begge kjønn i alderen 6 til12 år undersøkt med tanke på overvekt i familiene deres. Resultatene viste at overvekt kunne spores tilbake til besteforeldrene gjennom foreldrene.
En statistisk analyse viste at familiære faktorer hadde større betydning for fedmen hos barn enn aktivitetsnivået, noe som indikerer at overvekt til en viss grad er arvelig.
En tredje studie viste at en rask modning i puberteten både for gutter og jenter ofte resulterte i overvekt i voksen alder, noe som også tyder på at overvekt er genetisk betinget.
Foreldrenes overvekt som en viktig faktor for barns overvekt ble framhevet i en fjerde studie. Forskerne fant at foreldrenes overvekt var den viktigste risikofaktoren for at barn ble overvektige. I tillegg ble en sedat livsstil, for eksempel med mye tid foran fjernsynet, knyttet til overvekt hos åtteåringer.
En femte undersøkelse konkluderte med at den enorme økningen i antall barn som er overvektige, bare kan forklares med miljømessige årsaker. Arvematerialet kan ikke være endret i befolkningen på de få tiårene det er snakk om.
Siden økningen av overvektige har gått så raskt de siste tiårene, er det åpenbart at miljøfaktorene er dominerende, men de som har en genetisk disposisjon, er mest utsatt for å bli fete, sier Christian A. Drevon ved Universitetet i Oslo. Ved en kartlegging av de genene som har betydning for fett- og energistoffskiftet, ble det funnet mutasjoner i genene hos den tyngste delen av befolkningen. Dette viser at noen er mer genetisk disponert for å bli fete enn andre.
Mindre belønning, mer vekt: Tidligere forskning tyder på at overvektige personer ikke reagerer på og mangler dermed evnen til å registrere matvelvære. De må dermed spise mer enn slanke personer for å føle seg mette.
Leptin kan skru av sultfølelsen.
Kartleggingen av genene har ført til at vi har mer informasjon om de molekylære mekanismene bak fedme. Ett av gjennombruddene kom i 1990-årene da forskere oppdaget genet som påvirker produksjonen av et protein kalt leptin. Leptin gir et metthetssignal som kan skru av sultfølelsen. Noen av dem som har den sjeldne genfeilen at de mangler leptin, kan helbredes fra sin enorme appetitt ved tilførsel av leptin. Andre har nedsatt følsomhet for leptin. Overvektige mennesker kan ha et svært høyt leptinnivå i kroppen siden leptin hovedsakelig produseres i fettvevet. Mennesker med høyt leptinnivå som lider av fedme, har nedsatt følsomhet for leptin, og derfor vil det ikke hjelpe å gi store doser med leptin for at disse skal gå ned i vekt.
Nyere forskning på overvekt (tvillingstudier)
Fedme er i ferd med å bli et like stort problem som feilernæring. Tvillingstudier har vist hvordan forskjellig livsstil påvirker hvordan genene former kroppen. Når vi legger på oss, begynner fettceller å fungere på en annen måte. De blir mindre effektive og lagrer fettet i stedet for å bruke det. Det betyr at det blir lettere å legge på seg og vanskeligere å slanke seg. Ett av genene som er med på å styre appetitten (kode for enzymet grelin), fungerer også ulikt hos eneggede tvillinger som har store vektforskjeller.
Appetitten er arvelig bestemt
Gener som øker appetitten når vi blir mette og legger på oss, var antakelig en fordel den gangen vi kunne bli utsatt for hungersnød. Da var det viktig å spise så mye som mulig når det var tilgang på mat. Mennesker med slike gener har et problem når de aldri mangler mat.
Eksempel: endringer i genene på grunn av livsstil
Legetvillingene Sam og Chris har også ulik vekt. Sam har lettere for å legge på seg enn det Chris har. Det siste året har de levd svært ulike liv når det gjelder aktivitetsnivå. Sam har startet på videreutdanning og sitter mest rolig og leser, mens Chris er på farten både på jobb og i fritiden. Genetikere har avdekket flere endringer som har skjedd med arvestoffet til disse to i løpet av det siste året. De har i utgangspunktet nøyaktig samme arv, men de har i løpet av det siste året fått aktivert og skrudd av ulike gener – blant annet gener som styrer stoffskiftet.
Tilfeldige hendelser
Forskerne leter også etter hendelser i barndommen som gjør at den ene tvillingen har lettere for å legge på seg. Da tvillingene var små, fikk Sam punktert trommehinnene og kunne ikke være med da Chris svømte. Senere måtte Sam fjerne mandlene og fikk beskjed om at iskrem var bra for halsen. Han fikk så mye is og andre godsaker som han orket å spise, mens broren var aktiv og svømte. Kanskje disse tilfeldige hendelsene utviklet seg til et mønster slik at Sam har lettere for å legge på seg enn Chris.
I media og i reklame virker det som at idealkroppen skal være tynn og slank. Mange unge tror at de er overvektige uten at de er det. I løpet av tenårene går man opp flere kilo fordi muskler og fettlagre øker. Barn og unge er i vekst og skal derfor ikke slanke seg.
