Stamceller blir til andre celler

Hvert sekund dør flere tusen celler i kroppen. I en frisk kropp blir disse umiddelbart erstattet med nye celler. Det er stamcellene som produserer alle de nye cellene. Stamcellene er altså opphavet til spesialiserte kroppsceller, som for eksempel muskel-, blod-, hud-, tarm- og nerveceller. Stamcellene blir også omtalt som umodne celler fordi de ikke er spesialiserte.

I tillegg til å lage nye celler kan stamcellene også reprodusere (kopiere) seg selv. De blir til nye, identiske stamceller. Vanlige celler mister noen av opphavscellens egenskaper på veien, mens stamcellene ser ut til å ha "evig liv".

Det finnes flere typer stamceller. Noen kan utvikle seg til alle typer celler. Andre typer har mer begrensede muligheter. Forskerne vet ennå ikke hvor mange ganger stamceller deler seg før de blir til spesialiserte celler. Og de vet heller ikke hvor alle stamcellene sitter i kroppen.

Totipotente stamceller

Fra et egg blir befruktet og gjennom de første celledelingene er cellene som dannes, såkalte totipotente stamceller.
En totipotent stamcelle kan gi opphav til alle typer celler og et helt individ dersom vi plasserer den i en livmor. Cellene er totipotente helt til det har blitt 8–16 celler i celleklumpen. Etter omtrent fire dager begynner cellene å spesialisere seg.

Pluripotente stamceller

Stadiet mellom befruktet egg og foster kalles en blastocyst. Blastocysten er som en hul ball der cellene i veggen rundt gir opphav til morkaken, mens en samling av celler inni ballen skal gi opphav til individet (se figur). Disse cellene inni blastocysten er såkalte pluripotente stamceller som kan utvikle seg til alle typer celler, men de kan ikke danne morkake. Pluripotente stamceller kan derfor ikke gi opphav til et individ hvis de plasseres i en livmor.

Multipotente stamceller

Ettersom blastocysten vokser til et foster, blir stamcellene enda mer spesialiserte, og de går fra å være pluripotente til å bli multipotente med mer begrensede utviklingsmuligheter. Multipotente stamceller gir opphav til celler med bestemte funksjoner, for eksempel ulike typer blodceller. Det er slike multipotente stamceller vi har som voksne. Man vet mest om de som er i beinmargen og lager blodceller.

Unipotente celler

Tegningen illustrerer oppbygningen av en muskel med bindevev, blodkar og muskler. Unipotente stamceller som muskelstamcellene kan danne bare en type celler, men har muligheten til selvfornyelse – noe som skiller dem fra ikke-stamceller.

Det forskes mye på pluripotente stamceller fordi de kan erstatte ødelagte celler og vev. Forskerne tror nå at pluripotente stamceller vil bli viktige for framtidig behandling av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes, revmatisme og flere andre sykdommer, men ennå er det ikke utviklet noen behandlingsmetoder hvor man bruker pluripotente stamceller.

Man håper også at stamceller skal kunne brukes til å dyrke fram helt nye organer. Stamceller kan hentes fra flere kilder, men bruken av disse cellene er etisk omstridt. Stamcellene er få i antall og vanskelige å isolere. Selv om multipotente stamceller fra beinmargen brukes i behandling av blodkreft nå, er det fortsatt lenge til stamceller kan brukes i behandling av annen sykdom.

Hvis forskningen lykkes i finne metoder som gir økt tilgang på stamceller, vil det også gå raskere å komme fram til gode behandlingsmetoder mot ulike sykdommer. Forskningen på stamceller er ennå mest grunnforskning, der man prøver å forstå hvilke prosesser som foregår i cellene, mens anvendt forskning går ut på å finne metoder som kan brukes i medisin eller industri.