Ett bestemt gen kan finnes i flere mulige utgaver eller alleller. Dominant arv er når det ene allelet i et genpar overskygger virkningen av det andre allelet i genparet.
Genet som bestemmer hva slags blodtype vi har, har tre mulige alleler: A, B og 0. Vi arver evnen til å lage blodtyper både fra mor og far, og de mulige kombinasjonene av alleler i genparet er 00, A0, B0, AA, BB eller AB. Disse allelene i et genpar, ligger på samme sted på hvert sitt kromosom.
Hvis vi arver egenskapene A0 eller AA, har vi i begge tilfeller blodtype A, fordi virkningen av A totalt overskygger virkningen av 0. På samme måte blir både B0 og BB til blodtype B. Når det gjelder blodtyper, er A og B dominerende, mens 0 er vikende (recessivt allel). Blodtypene blir derfor 0, A, B og AB (i AB0-systemet).
Mendel krysset erteplanter og studerte avkommet
Munken Gregor Johann Mendel (1822–1884) eksperimenterte med erteplanter og var den første som oppdaget at det ene allelet kan overskygge det andre. Mendel trodde først at dersom en erteplante som gir gule frø, ble krysset med en erteplante som gir grønne frø, ville avkommet få lysere grønne erter, altså en blanding av egenskapene. Slik gikk det ikke.
Det viste seg at avkommet fikk gule erter, og at den gule fargen helt dominerte den grønne. Vi sier at allelet for gul ertefarge er dominant, og at allelet for grønn ertefarge er recessivt (vikende). Det dominante allelet er symbolisert med stor A og det recessive allelet med liten a. Fordi det alltid er to kopier av et gen, må en erteplante enten ha to dominante alleler (AA), to recessive alleler (aa) eller et allel av hver sort (Aa).
Homozygot eller heterozygot
En organisme som har to identiske alleler for et gen, sier vi er homozygot for dette genet.
En organisme som har to ulike alleler for et gen, er heterozygot for dette genet. Vi kaller dermed genutgaven AA for homozygot dominant, aa for homozygot recessiv og Aa for heterozygot.
Mendels oppdagelse illustrerer at to individer kan ha like (egenskap) selv om er forskjellig.
Mendel fortsatte forsøkene og krysset nye gule erter med hverandre. Forsøkene viste at en firedel av ertene ble grønne i andre generasjon.
Tabellen under kalles et krysningsskjema, og den viser sannsynligheten for at en krysning skal gi en bestemt genotype. De individene som krysses med hverandre er representert med alleler (bokstaver) på utsiden av tabellen. Det ene individets alleler står på venstre side av tabellen og gir navn på radene. Det andre individets alleler står over tabellen og gir navn på kolonnene.
Krysningsskjemaet viser en sannsynlig fordeling av genotyper og fenotyper hos avkommet etter en krysning. Der en rad og en kolonne møtes, vil vi få en kombinasjon av de to allelene. Som vi ser av skjemaet, er sannsynlig fordeling slik:
1/4 av avkommet blir homozygot dominante,
1/4 vil mest sannsynlig bli homozygot recessive, og
1/2 vil bli heterozygote.
Gregor grunnla genetikken
Gregor Johann Mendel (1822–1884) regnes som genetikkens grunnlegger. Han visste ingenting om gener, men han klarte allikevel i stor grad å kartlegge hvordan arvefaktorer (senere kalt gener) nedarves. Det tok lang tid før hans forskning ble verdsatt, forstått og videreført av andre forskere.
Mendel gjorde grundig forarbeid med valg av arter og egenskaper som han skulle studere. Valg av genotyper som gir klare fenotyper (ertene ble enten gule eller grønne), gjorde at han kunne sette opp grunnleggende regler for arvelighet. Mendel var forut for sin tid og anvendte matematikk til å bearbeide og systematisere observasjonene sine. Det aller meste av den genetiske variasjonen av fenotyper er likevel ikke fullt så enkel som Mendels forsøk viste.
I 1865 la Gregor Johann Mendel fram resultatene av krysningsforsøk med erteplanter.
Han var den første som anvendte matematikk i biologisk forskning.
Han oppdaget og beskrev arvelovene slik vi forstår dem i dag, uten at han visste noe om DNA og gener.
Hans arbeider ble ikke forstått/oppdaget før 1900.
August Weismann slo fast at arvematerialet var samlet i cellekjernen og ble nedarvet (nesten) uforandret.
Hans forståelse av hvordan mutasjoner endrer arveegenskapene, sammen med Mendels arvelover, førte til rask utvikling i genetikk og molekylærbiologi.
