Hva skal vi med kunnskap om genene?

1. Hvilke teknikker kan man bruke for å genmodifisere planter?
2. Når man genmodifiserer et dyr, må man sette de nye genene inn i et befruktet egg. Hvorfor brukes forskjellige teknikker ved genmodifisering av planter og dyr?
3. Hvilke organismer mener du det er akseptabelt å genmodifisere?
4. På Island er det en bedrift som produserer menneskelig veksthormon i byggkorn. Kornene er svarte for å skille dem fra vanlige byggkorn. Hvilke fordeler har det å produsere medisin i matplanter? Hva kan risikoen med dette være?
   

Arbeidsoppgave 1

Finn eksempler på planter og dyr som er ferdig sekvensert, det vil si at man kjenner hele DNA-sekvensen (genomet) til organismen.

Arbeidsoppgave 2

Genmodifisert nellik med lilla farge og lang holdbarhet var den første genmodifiserte organismen som ble godkjent for import og salg i Norge. I genteknologiloven står følgende:

”Utsetting av genmodifiserte organismer kan godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling”

Hvilke vurderinger kan ligge bak denne godkjenningen? Hvem har godkjent nelliken? Hvilken rolle har Bioteknologinemnda ved godkjenning av genmodifiserte organismer, og hvilke synspunkter på genmodifisert nellik har nemnda argumentert for?

Arbeidsoppgave 3

Hos modellorganismer kan vi studere genenes betydning for egenskaper ved å slå ut eller sette inn ulike gener. Genmodifisering av mennesker er ikke lov, men vi kan se på naturlig oppståtte varianter. Hvordan kan vi finne sammenhenger mellom egenskaper og genvarianter hos mennesker uten å bruke genmodifisering? Gi konkrete eksempler.

Arbeidsoppgave 4

I mange lærebøker står det at humant insulin blir produsert av genmodifiserte bakterier. I filmen ser vi bilder fra en fabrikk som produserer insulin i genmodifiserte gjærceller. Hvilke fordeler har man ved å bruke gjær framfor bakterier?