Som en hovedregel skal man alltid be om samtykke før man publiserer et bilde. Dette er nedfelt i åndsverkloven. Men i enkelte tilfeller er det ikke nødvendig med samtykke. Paragraf § 104 i åndsverkloven omhandler de 5 unntakene.
Avbildningen har aktuell og allmenn interesse
Hvis saken har aktuell og allmenn interesse, kan bilder publiseres uten samtykke så lenge bildene brukes i gitte sammenhenger. Du kan med andre ord ikke bruke et av bildene dine fra en nyhetssak til å illustrere en artikkel om noe annet på bloggen din. Kjendiser, politikere og andre kjente personligheter regnes som ‘personer med aktuell og allmenn interesse’, og bilder av dem kan dermed publiseres fritt uten samtykke.
Avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
Du fotograferer statsministeren utendørs og får med en turist i bakgrunnen. Denne personen vil ha et vern mot å bli avbildet, men fordi fokuset ligger på statsministeren, så regnes turisten som mindre viktig i motivet, og samtykke er derfor ikke nødvendig.
Bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
Hvis du avbildes i 17.mai-toget, i en demonstrasjon, på en fotballkamp eller andre offentlige arrangement, så kan du ikke motsette deg publisering. Det er vanlig å ta bilder på slike arrangement, og det er frivillig å delta. Bildene kan dermed publiseres uten samtykke så lenge de brukes i gitte sammenhenger, og så lenge de ikke har tydelig personfokus.
Eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet, og den avbildede nedlegger ikke forbud
Fotografer kan fritt bruke egne bilder uten samtykke som reklame for egen virksomhet. Mange velger likevel å be kundene signere samtykkeerklæring for sikkerhets skyld da lovteksten gir avbildede anledning til å nedlegge forbud.
Bildet brukes som omhandlet i § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd
§ 33 andre ledd : ‘(...) åndsverk kan brukes i forbindelse med politiets kriminalitetsbekjempelse, som bevis, eller ved saksbehandling etter patentloven, designloven og varemerkeloven’.
§ 37 tredje ledd : ‘Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan mot vederlag gjengis i tekst av biografisk innhold’.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.