Nilsen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Roger Hardy

Lytt til teksten

"Nilsen lå og vrinska i sagflisa. Ankelen sto i en stygg vinkel i forhold til resten av beinet og salen hadde sklidd, slik at du nå kunne sitte på sida av gampen. På vommen. Uten at det nødvendigvis hadde gitt så mye framdrift. Søstera mi sto og hylgrein. Helt hysterisk. Jeg hadde lyst til å klappe til 'a, men turte ikke, så jeg ble stående med henda i lomma på kamuflasjebuksa. Fattern sto med telefonen trøkt opptil øret og prøvde å overtale dyrlegen til å komme fort som faen. Denna hesten har det ikke godt, prøvde han seg. Denna hesten må avlives! Hadde jeg hatt patroner skulle jeg gjort det sjøl, fortsatte han, og glemte tydeligvis den 11-årige dattera si som sto ved sida av og bælja.

Hørte du hva han sa? spurte jeg hu. Avlives, du vet hva det betyr, fortsatte jeg. Hu slutta å grine et øyeblikk. Så på meg med rødsprengte øyer. Så fortsatt'a å tute videre. Fatter la på med dyrlegen og forsikra om at han var på vei: Så, så, jenta mi, nå kommer dyrlegen snart. Må han avlives, hulka hu. Det ser sånn ut. Kommer han til himmelen da?

Det var én ting jeg hadde sett meg mektig lei på etter sju år som storebror, og det var pisspreik. Hvorfor skal en tute unga ørene fulle av fjas om julenisser og tannfeer og himmel og helvete når de åpenbart klarer å underholde seg sjøl med en spade og litt sand? Moro for unga, sies det, nei, kjempeskuffelse for unga når de får vite at foreldra deres har jugi og prata piss helt fra begynnelsen av. Så denne gangen bestemte jeg meg for å ta ansvar. Ikke faen om fatter skulle få fortelle poden at hesten kom til hestehimmelen hvor den spiste havre dagen lang og ble ridd av tusen jomfruer.

Dem lager lim a´n, sa jeg. Fatter så strengt på meg: Nei, Tobias da, det gjør dem jo ikke. Jo, det gjør dem. Dem kutter'n først opp i biter, så pælmer dem han oppi en svær kjele, og så blir han lim. Dere bruker jo lim på skolen hele tida, hvor trodde du det kom i fra, 'a? Fattern var rød i toppen, og søstera grein høyere enn noensinne. Innimellom anfallene hulka hu at det ikke var sant, men faen, jeg lar meg ikke motsi av ei 11 år gammal jente når jeg veit jeg har rett, så jeg fortsatte: Den smaken du kjenner når du sleiker på konvolutter? Om noen måneder så sleiker du på Nilsen når du sender brev til venna dine. Hele tunga ute. Smaken av Nilsen. Jeg lover.

Hu slutta sjølsagt ikke å grine fordi om noen endelig fortalt'a sannheten. Fattern klikka helt og ba meg stikke inn, noe jeg gjorde med glede. Jeg gikk på kjøkkenet, hvor muttern styra med middagen. Hu lurte på hva som foregikk. Nilsen skal bli lim, sa jeg. Hu skjønte ikke hva jeg prata om, så jeg fortalte at ankelen hans hadde en merkelig vinkel, og snart var han lim. Etter å ha utbrutt herregud et par ganger, styrta hu ut for å trøste søstera. Like greit hu stakk egentlig. Jeg var på nippet til å fortell'a sannheten om fatterns overtidsarbeid også."