Tekstproduksjon innebærer som oftest å skrive tekster til noen som skal vurdere arbeidet ditt. På skolen er det gjerne bare læreren som leser det du har skrevet. Det er en ganske kunstig situasjon, men samtidig kan vi se på det som en del av skolens tekstkultur.
Skoletekstene er en forberedelse til seinere studie- og yrkesliv som krever at du skal kunne skrive tekster som passer inn i det offentlige rom. Det betyr at "tekstene skal kunne leses av allment interesserte voksne mennesker".[1]
Tenk over hvem som er leseren din
I dette faget skal du produsere tekster også for et publikum, altså ikke bare norsklæreren din. Da kan det være nyttig å tenke på hvem som er leseren av teksten din. Vi kan skille mellom tre typer lesere: Modelleserne, dine indre lesere og leserne som gir deg respons.[2]
Det var Umberto Eco som introduserte begrepet "modelleser". Han tenkte seg at én tekst har én modelleser, men vi snakker i dag om at en tekst kan ha flere modellesere. Modelleseren for denne teksten du leser nå, er du som elev, men også til en viss grad læreren din. Når forfatteren bak denne teksten har skrevet dette, har han eller hun hatt deg som elev som modelleser.
Ved å klargjøre hvilke modellesere teksten har kan du få hjelp til å velge ut hva som skal være med i teksten. Hva er relevant å si noe om, og hva er irrelevant?
Respons på teksten er viktig
Også du som skriver, er leser av din egen tekst. Ofte er vi selvkritiske til vår egen tekst, og hvis du alltid er negativ til det du selv skriver, blir det vanskelig å finne noe positivt. Da kan det være nyttig med andre lesere, for eksempel i en responsgruppe. De kan oppmuntre deg og peke på positive sider ved teksten din.
- 1«Skriv bedre! Lærebok i skriving». Glomnes, Eli. Fagbokforlaget/LNU. 2007.
- 2«Skriv bedre! Lærebok i skriving». Glomnes, Eli. Fagbokforlaget/LNU. 2007.