Ved overskudd vil noe glukose lagres som glykogen i leveren og i musklene. Dersom overskuddet er større enn det kroppen kan lagre som glykogen, omdannes dette og lagres som fett i fettcellene.

Glykogen tjener som den viktigste kilden til energi under fysisk aktivitet. Bare muskelceller og leverceller har evnen til å lagre glykogen. Leverens lager brukes til å holde oppe innholdet av glukose i blodet, mens muskelglykogen er lagret for at muskelen kan arbeide.

Ved høy intensitet vil lagrene vare mindre enn 1,5 time. Med noe lavere intensitet varer de cirka 1,5 time. Ved lett aktivitet varer glykogenlagrene omtrent 4 timer. Man har funnet ut at kroppen har størst evne til å lagre glykogen like etter intens innsats, derfor er det viktig at idrettsutøvere får tilført glukose like etter de har fullført konkurransen.

Etter at fett er fordøyd, blir det absorbert og fraktet i lymfeårene og deretter ført ut i blodet. Det meste av fettet som absorberes, blir ført direkte til fettvev der det lagres som triglyserider.

Lagringen av fett i fettvev kontrolleres av hormoner. Når opptak av karbohydrater fra tarmen avtar noen timer etter et måltid eller ved faste, begynner fettvevet å frigjøre fett som energikilde. Dersom det går mer enn 3–4 timer mellom to måltider, vil triglyseridene i fettvevet omsettes. Triglyserider spaltes til glyserol og fettsyrer. Glyserol fraktes til leveren der den blir omdannet og brutt ned. Fettsyrene blir også omdannet til andre stoffer og brutt ned.

Proteinenes hovedoppgaver i kroppen er å bygge opp celler og vev og å regulere kjemiske prosesser. Kroppen har ikke noe lager for protein.