Likninger med potensuttrykk der eksponenten er ukjent, kalles eksponentiallikninger. Vi kan bruke logaritmesetningen til å løse slike likninger.
Gitt eksponentiallikningen
Siden logaritmen til to like tall er like, er
Tredje logaritmesetningen gir da at
Det gir løsningen på eksponentiallikningen
Eksempel 1
Vi skal løse likningen
Vi løser slike likninger ved å bruke logaritmesetninger.
Hvor lenge må pengene stå i banken før beløpet er fordoblet?
Eksempel 2
Anne har plassert 1000 kroner på en konto i banken. Renten er 6,0 % per år. Hvor lenge må pengene stå i banken før beløpet er fordoblet?
Vi finner vekstfaktoren.
Vi kan da sette opp følgende likning der er tiden pengene må stå i banken.
Vi forsøker å løse likningen ved å bruke logaritmesetningene.
Når en størrelse øker med prosent, er vekstfaktoren .
Her må vi bruke et digitalt verktøy, eller en logaritmetabell, for å få en tilnærmet verdi. I praktiske oppgaver løser vi derfor eksponentiallikninger i et CAS-verktøy.
Ved CAS i GeoGebra får vi
Pengene må altså stå ca. 12 år i banken før beløpet er fordoblet.
Vi kan også løse likningen grafisk. Se koordinatsystemet til høyre. Her har vi tegnet grafen til funksjonen gitt ved
og løst likningen
grafisk.
Eksempel 3
Vi antar at innbyggertallet i Småby vokser med 1,5 % hvert år. Det bor i dag 13 000 personer i Småby. Hvor mange år går det før innbyggertallet er 15 000?
Vi finner vekstfaktoren
Vi kan sette opp og løse følgende likning, som vi løser ved CAS i GeoGebra.
Innbyggertallet vil være 15 000 om snaue 10 år.
Eksempel 4
Hvor mange år vil det gå før bilens verdi er halvert?
Kari kjøper en fire år gammel bil for 200 000 kroner. Bilen har sunket i verdi med 10 % hvert år siden den var ny, og Kari regner med at denne verdireduksjonen vil fortsette de neste årene.
Vekstfaktoren blir
Bilens verdi, , år etter at Kari kjøpte den, er da gitt ved
Av grafen til kan vil lese at bilens verdi vil ha sunket til 100 000 kroner etter 6,6 år.
Avlesning på grafen viser også at bilens verdi for 4 år siden, altså da den var ny, var nærmere 305 000 kroner.
Når en størrelse avtar med prosent, er vekstfaktoren .
Vi skal også se hvordan vi kan regne ut dette.
Vi regner først ut hvor lang tid det går før bilens verdi har sunket til 100 000 kroner.
Dette var det samme som vi fant grafisk.
Så regner vi ut hvor mye bilen var verdt for 4 år siden.
I eksempel 5 skal vi se litt på en annerledes eksponentiallikning.
Eksempel 5
Vi har her gitt svaret på eksakt form. Det kan ofte være greit når vi arbeider med teoretiske problemstillinger. På Del 1 av en prøve eller eksamen må du av og til oppgi svar på eksakt form fordi du ikke kan regne ut en tilnærmingsverdi uten bruk av digitalt verktøy. I praktiske oppgaver er det vanlig å bruke tilnærmingsverdier.
Eksempel 6
Av og til får du bruk for å løse likninger hvor det er flere ledd med potensuttrykk, som for eksempel
Hva slags likning er dette? Her må vi tenke oss litt om.
Vi ser at i likningen inngår både 3 opphøyd i og 3 opphøyd i . Fra potensregningen vet du at . Vi kaller nå for , og likningen vår blir slik
Nå ser vi at vi har en andregradslikning med som den ukjente.
Andregradslikningen har løsningen
Nå er det viktig at vi tenker litt igjen …
Vi begynte med å sette . Når vi nå har funnet at eller , må det bety at eller .
Løsningen gir ingen mening siden potensen alltid er positiv.
Løsningen blir
Også her kunne vi oppgitt svaret på eksakt form som .
Merk at oppgaver av denne typen gjerne kan inngå i Del 1 av en prøve eller en eksamen.
Regler for bruk av bildet:
Denne lisensen gir deg rett til å dele og bruke dette innholdet på visse vilkår.
Du må alltid oppgi hvem som har laget innholdet.
Du kan ikke tjene penger på bruk av dette innholdet.
Du kan bare dele innholdet med samme lisens som det opprinnelige innholdet.