«Et barn er født med hundre språk, men frarøves nittini», sa en italiensk filosof som startet en ny og annerledes barnehagekultur i byen Reggio Emilia i Nord-Italia. Musikken er ett av disse språkene som ligger naturlig i det nyfødte barnet, men etter hvert er det talespråket som dominerer. Alle er vi født musiske, og vi kan utvikle vår evne til å være musiske mennesker hvis vi får muligheten til det.
0 – 1 ½ år
Barnets musikalske utvikling starter i fosterstadiet. Inne i mors mage hører det lyder, sang og musikk og kjenner pulsen og rytmen av mors kropp. Det kjenner godt til mors stemme ved fødselen, som gir en trygg og god overgang til verden utenfor mors mage.
Det nyfødte barnet elsker å bli snakket med. Det er viktig å synge for barnet, herme lydene barnet lager, og stimulere barnet slik at det opplever et hav av lyder og melodier.
Barnet utvikler etter hvert gripeevnen og kan klare å holde på en gjenstand. Barnet vil da helt naturlig dunke gjenstanden i gulvet og på bordet og skape sin egen personlige puls. Dette kalles en grunnslagsfølelse.
Barnet elsker å bevege seg til musikk, men klarer ennå ikke å holde takten i musikken. Det er viktig at vi som voksne klapper takt og rytme når vi spiller eller synger, slik at barnet etter hvert kan avpasse sin egen grunnrytme til musikken det hører.
1 ½ – 3 år
Barnet begynner nå å bli veldig opptatt av de ulike stemmeleiene vi har. Barnet oppfatter om du er interessert, begeistret, sint, eller lei deg. Det hører forskjell i stemmens toneleie. Det er derfor viktig at de voksne bruker ord som er i samsvar med det vi vil formidle stemmemessig.
Toåringen liker godt å bevege seg til musikk, men ennå vil hopping, klapping og gynging foregå i barnets grunnpuls, og ikke i takt med musikken.
Barnet som er to år, vil begynne å nynne, lage sin egen melodi og synge på de ordene det har lært seg. De første tonene som barnet lager, kalles en urters. I musikkens teoriverden har tonene ulike avstander seg i mellom. Urtersen er en avstand, den høres ut som når barna leker brannbil (bæ-bu, bæ-bu), eller bruker ringerklokka på døra.
Barnet har ennå vanskelig for å gjengi sanger, men det kan komme noen korte motiv som barnet har hørt ofte. «Bæ, bæ …» To- og treåringen lager også sine egne ord til kjente melodier. Melodiene er ikke helt på plass ennå, men de er lette å kjenne igjen.
Sangleker passer godt i denne alderen. Barnet liker å lage egen musikk fremfor å høre på.
Rim, regler og sangleker er en stor del av den sosiale leken for tre- og fireåringen. Barnet dikter og improviserer og lager tekster over kjente melodier selv. Dette kalles spontansang. Enkelte av barna klarer nå å synge enkelte toner i en melodi riktig, og de klarer å klappe rytme og takt.
5 – 6 år
Nå prøver barnet å gjengi sanger det har hørt, og barnet ønsker at det skal være riktig. Barnet begynner å oppdage forskjellige musikksjangre og kan interessere seg for pop og rock og hip hop. Det å få synge i mikrofon og eventuelt bruke teppebankeren som gitar er helt topp. Barna etterligner og imiterer det de har sett og hørt.
Barnet har også kommet langt i sin motoriske utvikling og klarer å slå takten på trommer, holde rytmen på ulike rytmeinstrument. Noen barn klarer å synge helt rent, det vil si å treffe de riktige tonene i en melodi.
Rammeplan for barnehagen er et dokument som sier noe om innhold og arbeidsmetoder rundt til alt pedagogisk arbeid i barnehagen.
Rammeplanen sier følgende om faget kunst, kultur og kreativitet:
«Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk.»
(Kilde: Rammeplan for barnehagen)
Utfordringer til deg
- Hva tror du menes med utsagnet «Et barn er født med hundre språk, men frarøves nittini»?
- Når starter barnets musiske utvikling? Forklar hva som skjer.
- Beskriv barnets musiske utvikling fra starten og frem til seksårsalderen. Lag en presentasjon med tekst, musikk og sang. Presenter for klassen.