Skjelettet består av knokler, brusk og bindevev. Det holder oss oppreist, det beskytter indre organer, og sammen med muskler og ledd gir det bevegelse.
Til sammen har vi over 200 knokler og det er leddene som binder de sammen. Knoklene varierer mye både i form og størrelse. Den største knokkelen er lårbeinet, og noen av de minste er knoklene i øret. Disse er viktige for hørselen. Knoklene inneholder mange mineraler, blant annet kalsium og fosfat. Husker du hvilke matvarer som gir mye av disse næringsstoffene?
Skjelettet har mange oppgaver
- Stativ:
Skjelettet holder hele kroppen oppe. - Beskyttelse:
De viktigste organene i kroppen er beskyttet av bein. Hjernen ligger inni hodeskallen og er godt beskyttet. Hjertet og lungene ligger inni brystkassen, og alle nervetrådene i ryggmargen ligger beskyttet inni ryggsøylen. - Bevegelse:
Siden de fleste ledd mellom knoklene er bevegelige, kan vi bevege skjelettet. Musklene er festet til knoklene på en slik måte at når musklene trekker seg sammen, bøyes eller strekkes leddet så lemmene beveges. - Produksjon:
Røde blodceller, hvite blodceller og blodplater produseres i den røde beinmargen, inni de store knoklene. - Mineralreservoar:
Beinmargen inneholder jern slik at vi raskt kan erstatte røde blodlegemer ved blodtap. Beinsubstansen i skjelettet inneholder mye kalsium og fosfat. Dersom disse mineralene mangler andre steder i kroppen, kan knoklene avgi dem.
Ryggsøylen
Ryggsøylen består av mange knokler, som kalles virvler. Mellom virvlene er det brusk. Ryggsøylen er normalt svakt s-formet for å klare å dempe støtene når vi går eller løper. Skallen er festet øverst på ryggsøylen og ville blitt utsatt for kraftige trykk hvis ryggsøylen ikke dempet støtene.
På baksiden av hver ryggvirvel er det en beinbro. Den danner en kanal som ryggmargen går gjennom.
Vi deler virvlene inn i halsvirvler, brystvirvler, lendevirvler og halevirvler. Ribbeina er festet til brystvirvlene. Brystvirvlene og ribbeina danner brystkassen, som beskytter hjertet og lungene.
Hodeskallen
Hodeskallen, eller kraniet, består av cirka 20 knokler som er bundet sammen med bindevev. Hodeskallen beskytter hjernen. Kjevebeinet er knyttet sammen med kraniet med kuleledd.
Hos foster og spedbarn er sammenføyningene mellom knoklene i hodeskallen myke og føyelige, slik at hodet skal tåle sammentrykningen når det passerer fødselskanalen.
Knokler
Vi kan dele knoklene inn i tre typer:
- Rørknokler, som vi finner i armer, bein og i kragebeinet.
- Flatknokler, som vi finner i hodeskallen.
Uregelmessige knokler, som vi finner i ryggsøylen og i hender og føtter.
En rørknokkel består av to endestykker og et rørformet skaft. Det meste av knokkelen er kledd med en beinhinne som består av nerver og blodårer. Beinhinnen forsyner knokkelen med oksygen og næringsstoffer.
Rørknokler finner vi i armer, bein og i kragebeinet. En rørknokkel består av to endestykker og et rørformet skaft. Det meste av knokkelen er kledd med en beinhinne som består av nerver og blodårer. Beinhinnen forsyner knokkelen med oksygen og næringsstoffer.
Rød beinmarg
De store rørknoklene inneholder rød beinmarg. Her er det mange celler som kalles stamceller, og som gir opphav til andre celler. Alle de ulike typene blodceller dannes fra stamcellene i beinmargen.
- Beinmargen består av celler og fett som ligger inni marghulen på rørknokkelen.
- På enden av hver rørknokkel er et lag med leddbrusk. Leddbrusken virker som en pute som beskytter beinvevet der to knokler møtes.
- Kompakt beinvev finner du rett under beinhinnen. Det er det kompakte beinvevet som gjør knokkelen hard.
- I endestykkene av knokkelen finner vi svampaktig beinvev.
- Fram til vi slutter å vokse, har rørknokkelen en vekstskive i hvert endestykke. Vekstskiven består av brusk som danner nye bruskceller. Bruskcellene omdannes til bein som gjør knokkelen lengre.
Ledd
Forbindelsene mellom knoklene kalles ledd. Hensikten med ledd er å gi bevegelighet, selv om ikke alle ledd er bevegelige. Vi skiller mellom ekte og uekte ledd. Et ekte ledd består av to eller flere knokler som henger sammen ved hjelp av leddkapsel og leddbånd. I uekte ledd er knoklene bundet sammen av bindevev eller brusk, og de har liten eller ingen bevegelighet.
Inne i leddene ligger det sanseorganer som registrerer hvilken stilling leddet er i. Sanseorganene sender informasjon til sentralnervesystemet.
Ekte ledd
I et ekte ledd er knokkelendene kledd med brusk og ruller mot hverandre. Leddet er omgitt av en kapsel. I kapselen er det celler som produserer leddvæske. Den smører flatene. Eksempler på ekte ledd er knær, skulderledd og håndledd.
Uekte ledd
I uekte ledd er knoklene bundet sammen av bindevev eller brusk, og de har liten eller ingen bevegelighet. Uekte ledd har vi blant annet i hodeskallen og i symfysen, som er den fremre forbindelsen mellom hoftebeina.
Vi kan dele kroppens ledd inn i grupper etter hvordan de beveger seg. Noen ledd er hengslet slik at de bare har bevegelse fram og tilbake, som for eksempel leddene i fingrene.
Andre ledd er kuleformede og kan bevege seg i flere retninger, som for eksempel skulderledd og hofteledd.
Utfordringer til deg:
- Hva består skjelettet av?
- Hva er et ledd?
- Hvilke oppgaver har skjelettet?
- Noter faktasetninger om hvordan en holder skjelettet ved like.
- Forklar hvordan en rørknokkel er bygd opp. Når du har øvd deg litt, kan du prøve på denne interaktive oppgaven .
- Hva kan du om ledd? Skriv faktasetninger.
- Fordypning:
Prøv å finne ut mer om hva beinmarg og stamceller er.