1. 您 nín
Nín betyr «De» (entall) og er en høflig form av ordet 你 nǐ. Vi har skillet De/du også på norsk, selv om det gjerne er litt avleggs å bruke «De» nå til dags. Forskjellen er at 您 nín fremdeles brukes veldig ofte på kinesisk den dag i dag, spesielt når man tiltaler personer eldre enn seg selv, eller personer som har høy status eller rolle som krever respekt i en gitt kontekst.
2. 贵 guì
Guì betyr «dyr; dyrebar». Det brukes sammen med 姓 xìng i høflighetsfrasen 您贵姓？ Nín guì xìng?. Man spør altså etter vedkommendes «dyrebare/ærverdige» etternavn ved et første møte. Det gjenspeiler kinesernes tradisjonelle høflighet i forbindelse med introduksjoner. Man kan grammatisk også si 你姓什么？ Nǐ xìng shénme? – «Hva heter du til etternavn?», men dette er et rent faktasøkende spørsmål mer enn en høflighetsfrase. I forbindelse med introduksjoner bruker man som regel den høflige varianten.
3. 们 men
们 -men er et bundet morfem, dvs. at det ikke kan forekomme alene i en setning, men vanligvis kun etter personlige pronomen (han, hun, den/det). Kombinasjonen av et pronomen med 们 -men, gjør pronomenet om til flertallsform, altså 我 wǒ – «jeg», 你 nǐ – «du» → 我们 wǒmen – «vi», 你们 nǐmen – dere, etc. Vanlige nomen brukes ikke med 们 -men, da nomen i utgangspunktet tolkes som både entall og flertall avhengig av kontekst på kinesisk, uten at dette reflekteres i ordets ytre form.
4. 什么 shénme
什么 shénme betyr «hva» og er et spørreord / spørrende pronomen. Det plasseres på det stedet i setningen hvor man forventer at et svar vil komme. Som svar til 你姓什么？ Nǐ xìng shénme?, kommer altså svaret i samme posisjon som 什么 shenme står; det spørrende pronomenet erstatter syntaktisk og tar samme posisjon som svaret:
– Nǐ xìng shénme?
– Du heter hva?
– Wǒ xìng Lǐ.
– Jeg heter Li.
Når man vil spørre om hva en viss ting er, i dette tilfellet et navn, kommer 什么 shénme foran nomenet man vil ha beskrevet, altså «Du heter hva navn?» ≈ «Hva heter du?»: 你叫什么名字 Nǐ jiào shénme míngzi?.
5. 呢 ne
呢 ne er en såkalt spørsmålspartikkel. Den brukes til å stille oppfølgingsspørsmål, dvs. at istedenfor å gjenta det samme spørsmålet som forekommer i setningen før, bruker man kun 呢 ne etter pronomenet (jeg; du; han/hun). Konteksten er allerede tydelig (i dette tilfellet utveksling av navn) der hvor man bruker 呢 ne.
Derfor kan man istedenfor å si …
– 我姓李，你姓什么？
– Wǒ xìng Lǐ, nǐ xìng shénme?
... heller si ...
– 我姓李，你呢？
– Wǒ xìng Lǐ, nǐ ne?
... fordi 我姓李 Wǒ xìng Lǐ allerede har definert at konteksten dreier seg om etternavn.
Bruker man 呢 ne oversettes dette ofte til norsk med «Hva med …?» eller «Og … da?».