Vi bruker begrepet formidling i svært ulike sammenhenger. Felles for de aller fleste av dem er at den som formidler, altså formidleren, hjelper en mottaker som ellers ikke uten videre kunne skaffet seg den aktuelle informasjonen eller kompetansen på egen hånd.
Vi vil bruke flest eksempler fra guideyrket. Om du skal arbeide som guide eller i andre roller i reiselivet, er dette den funksjonen som tydeligst bygger på formidling om og av lokale reiselivsopplevelser. Deler av teksten bygger på Norges Guideforbund (NGF) sitt kursmateriell.
Fagkunnskap og formidlingsevne
Formidleren har gjerne en kombinasjon av fagkunnskap og kunnskap om hvordan målgruppen best tilegner seg denne fagkunnskapen. La oss ta et enkelt eksempel med en mattelærer:
Når du lærer matematikk på skolen, er det en selvfølge at mattelæreren har gode kunnskaper i matematikk. Som fagekspert kan hun kalle seg matematiker, men det er ingen garanti for at en god matematiker blir en god mattelærer.
Like viktig er det at hun har opplæring i pedagogikk og erfaring som pedagog. Denne kompetansen omfatter hennes generelle evner til å lære fra seg, hennes kunnskaper om ulike elevgrupper og alderstrinn og de ulike pedagogiske metoder og verktøy hun bruker. Selv om vi nå nærmer vi oss, er det fortsatt for tidlig å gi henne diplom som god mattelærer.
De siste brikkene som må på plass for at vi skal kunne snakke om en god mattelærer, er lærerens evne til sette sammen de beste opplæringsoppleggene for deg, venninnene og vennene dine. Nøkkelen til å lykkes som formidler i matematikk er å ha spesialkunnskap om hvordan pensum i mattefaget best kan formidles til elevene med deres unike behov.
Norsk kulturarv er vårt fag
Vi kan ikke gjøre deg til en fullbefaren formidler av norsk kulturarv. Vi skal derimot se litt nøyere på «faget» kulturarv gjennom noen eksempler fra et veldig stort pensum. Vi skal også se litt på de mest vanlige metodene innenfor natur- og kulturformidling.
Kulturarv omfatter både naturbaserte og kulturbaserte opplevelser.