Ulike fiskearter formerer seg på flere ulike måter. Mange arter gyter i de frie vannmassene der eggene klekkes. De små larvene driver med strømmen og må klare seg selv uten noen form for omsorg. Andre arter passer iherdig på både egg og unger.
Beinfisk gyter fritt i vannet
De fleste beinfisk som torsk, sei, lyr og sild er særkjønnede. De gyter egg og sædceller fritt i vannet der befruktningen foregår. Eggene klekkes til små, larver med plommesekk. Larvene spiser plankton og vokser opp til kjønnsmodne individer. Dette er det vanligste hendelsesforløpet for formering hos fisker i havet.
Et velkjent eksempel er torsken, der en enkelt hunn kan produsere opptil fem millioner egg hvert år i flere påfølgende år. Hver vinter kommer millioner av torsk (skrei) til blant annet Lofoten og Vesterålen for å gyte. Til sammen produserer de milliarder av fiskelarver, men bare noen få av disse vokser opp til kjønnsmodne torsker. Torsken produserer en overflod av unger for å sikre at noen overlever.
Bruskfisk med innvendig befruktning
Bruskfisk som hai og rokker har en annen strategi enn beinfisk.I stedet for å produsere et stort antall larver som er lite utviklet når de klekkes, får de noen få, høyt utviklede unger. Befruktningen skjer innvendig, men hos mange arter utvikler eggene og yngelen seg i en eggkapsel utenfor kroppen.
Mange ulike strategier
I konkurransen om å overleve som art har det oppstått mange forskjellige atferdsmønstre og strategier som har vært evolusjonsmessig vellykkede.
Noen arter fester eggene til underlaget og beskytter disse iherdig helt til de klekkes og yngelen svømmer fritt. Klovnefiskene på de tropiske korallrevene er et eksempel på fisk med denne formeringsatferden.
Andre fiskearter passer ikke bare på eggene, men også på yngelen. Hos munnrugerne klekkes eggene i hunnfiskens munn. Her får de små larvene god beskyttelse til de blir større og mer robuste. Hos noen arter blir yngelen gradvis tilvent et liv utenfor munnen og vender hurtig tilbake til morens munn hvis det oppstår fare.
Hos nålefiskene finner vi kompliserte formeringsmønstre der hannen passer eggene og bærer fram yngelen. Vår egen tangsnelle gjennomfører et slikt paringsritual midt på sommeren. Paret utfører en komplisert paringsdans der halene slynges rundt hverandre. For hver dans overfører hunnen 10–20 egg til hannen. Eggene oppbevares i rugeposer på hannens buk. En hann kan motta egg fra flere hunner. Etter omkring fem uker klekkes eggene. Ungene forlater da rugeposen og begynner et liv blant tang og ålegress.
Kjønnsskifte
De fleste fisker er særkjønnede, men noen arter er hermafroditter. Blåstålen og rødnebben, som er ulike fargeformer av samme art, er interessante eksempler fra vår egen kyst. De fleste individene er hunner (rødnebber) ved starten av livet.
les mer
I en populasjon er noen individer såkalte primærhanner. De ser ut som hunner, men er allikevel hankjønn hele livet. Rollen til de primære hannene er ikke kjent, men de deltar trolig ikke i formeringen av arten. Sekundærhanner er rødnebber (hunner) som utvikler seg til hanner (blåståler) ved et kjønnsskifte som er styrt av sosiale forhold i populasjonen.
Blåstålene holder et harem av rødnebber. Hvis den dominerende blåstålen dør, forvandles en av hunnene til hann og overtar lederrollen. Når arten formerer seg om sommeren, bygger blåstålen et reir av alger som rødnebben lokkes inn i. Her foregår paringsdansen hvor blåstålen utvikler kraftige farger som veksler mellom lyse og mørke nyanser i løpet av sekunder. Rødnebben legger cirka 1000 egg som befruktes av hannen og klekkes etter ti døgn.
På vandring for å gyte – anadrome fiskearter
Noen fiskearter, som laks og sjøørret, vandrer fra havet til ferskvann for å formere seg. Om sommeren vandrer laksen opp elver for å gyte blant småstein på elvebunnen. Både produksjon av kjønnsceller og svømming mot strømmen i elver og stryk er veldig energikrevende. Til sammen bruker laksen så mye energi i formeringssesongen at mange dør etter gyting. Gevinsten er at de befruktede eggene blir lagt i et miljø der sjansen for at yngelen overlever, er høy. I Norge går det om lag tre år før ungfiskene (smolten) forlater elva og svømmer tilbake til havet. Her oppholder de seg i et par år (kan variere) før de blir kjønnsmodne og vender tilbake til vassdraget de kom fra, for å gyte.
Levendefødte fisk
Hos noen arter klekkes eggene inni hunnen, som dermed føder ferdig utviklede unger. Dette gjelder blant annet den velkjente akvariefisken «guppy» (Poecilia reticulata), som lever fritt i Karibia og Venezuela.