Refleksjonsoppgaver til "Tilpasninger til frøspredning"
Når du jobber med disse oppgavene, får du bedre innsikt i det fascinerende mangfoldet av spredningsmetoder. Fargen, fasongen, innpakningen, modningstidspunktet og plasseringen er ikke tilfeldig for frukt og frø, men skyldes i stor grad naturlig utvalg. De plantene som har lyktes best med å tilpasse seg miljøet, får spredt flest av frøene sine også.
Hva er det som er spredningsenheten hos henholdsvis løvetann, lønn og furu?
Hvorfor er ikke einerbæret en frukt, men det som kalles en bærkongle?
Frukten er en effektiv måte å spre frø på for mange dekkfrøede blomsterplanter. De nakenfrøede mangler frukter. På hvilken måte har de likevel tilpasset seg frøspredning med ulike vektorer (bærere)?
Hvilke funksjoner ser du for deg at en frukt kan ha?
Noen spesielle frukter som avokado, ser ut til å være tilpasset spredning med et pattedyr av en viss størrelse. Likevel har de sin naturlige utbredelse i områder hvor det ikke finnes slike pattedyr nå. Hvordan tror du dette henger sammen? Hva tror du kan skje med slike planter på sikt?
Noen planter produserer store mengder små frø, mens andre produserer få store frø. Hvilke fordeler og ulemper ser du ved disse to strategiene? Har du noen eksempler? Kjenner du til noen paralleller i dyreriket?
Under ser du bilder av ti ulike frukter. Kan du resonnere deg fram til hvordan hver av disse artene sprer sine frø?
