Frøplantene består av hoveddelene rot, stengel og blader. I tillegg har de også reproduktive skudd som blomst eller kongle. De ulike delene har hver sin hovedfunksjon. I noen tilfeller kan et organ også overta andre funksjoner.
Rot for feste og opptak av vann og næring
Rota fester planten til underlaget og tar opp vann og næring. Rota er tilpasset denne oppgaven ved at den har en stor overflate, og ved at den kan vokse mot vann og rundt hinder. Hos mange toårige eller flerårige planter er røttene oppsvulmet og tilpasset lagring av næringsstoffer (rotknoller).
Noen slyngplanter har klatrerøtter som gjør det lettere for dem å vokse oppover trær eller bergvegger. Store trær som er sterkt vindeksponert, kan ha kraftige røtter med støttefunksjon (støtterøtter). Planter som vokser i miljø som er tidvis oversvømte, for eksempel i mangrovesamfunn, kan ha røtter som vokser oppover istedenfor nedover. Slike ånderøtter skaffer planten nødvendig oksygen når vannstanden er høy.
Stengel/stamme – transport og støtte
Stengelen løfter planten opp fra bakken og er bindeleddet mellom røtter, blader og blomster. Ledningsvevet i stengelen transporterer vann og oppløste stoffer til de delene av planten som trenger det. Ledningsvevet har også en viktig støttefunksjon for planten, samtidig som hele stengelen må være fleksibel nok til å tåle vind uten å brekke altfor lett.
Stengler kan også vokse horisontalt. Stengler som vokser over bakken, kalles utløpere (overjordsrenninger). Det finner vi for eksempel hos jordbær. Stengler som vokser under bakken, kalles jordstengler. Det finner vi for eksempel hos hvitveis.
Horisontal stengelvekst gir opphav til vegetativ formering eller vekst. Noen jordstengler kan også fungere som lagringsorganer.
Bladet driver fotosyntese
Bladets hovedoppgave er å drive fotosyntese for å skaffe organisk næring til videre vekst og utvikling. Bladets bygning reflekterer dette.
Ytterst har bladet et vokslag (kutikula) som beskytter mot uttørking. Øvre og nedre ytterhud (epidermis) ligger innenfor vokslaget. Selve bladkjøttet (mesofyllet) er differensiert i et tettere palisadevev og et løsere bygget svampvev med store luftrom. Cellene i mesofyllet inneholder kloroplaster med klorofyll.
Spalteåpningene sørger for gassutveksling, og er omgitt av lukkeceller som styrer åpning og lukking av spalteåpningene. Bladene har også ledningsvev som sørger for transport av vann og oppløste stoffer.
Bladene kan miste fotosyntesefunksjonen. Deler av eller hele blader kan være omdannet til slyngtråder. Bladene kan også være omdannet til pigger eller torner som beskytter planten mot beitedyr.
Blomsten produserer frø
Blomsten er det kjønnede formeringsorganet hos de dekkfrøede blomsterplantene. Blomstens oppgave er å produsere og spre frø til neste generasjon. Insektpollinerte blomster lokker gjerne med tiltrekkende lukt eller farge. Blomster kan også være omdannet. Hos noen korsved- og hortensia-arter er de ytterste blomstene i blomsterstanden store og iøynefallende, men disse er sterile og har kun en reklamefunksjon.