Sentralnervesystemet

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Hjernen er kroppens mest komplekse organ, og den kontrollerer resten av nervesystemet.

Hjernen har om lag 1000 milliarder hjerneceller, der 100 milliarder er nerveceller og 900 milliarder er gliaceller (hjelpeceller). Hver nervecelle kan ha opptil 20 000 dendritter som kobler cellen til andre nerveceller.

Hjernen ligger i hjerneskallen, og er beskyttet av kraniet og flere hinner. Den får informasjon fra sansene våre. Hjernen består av en høyre og en venstre hjernehalvdel, som hver for seg styrer ulike aktiviteter i kroppen, men som også samarbeider. Les mer om dette her:

Funksjonsområdene til hjernehalvdelene

De enkelte delene av hjernen har forskjellige funksjoner. Grovt sett deler vi hjernen inn i storhjernen, mellomhjernen, lillehjernen og hjernestammen.

Storhjernen ligger øverst og utgjør størstedelen av hjernen. Den er delt i høyre og venstre hjernehalvdel. Hjernebarken ligger omkring de to halvdelene. I storhjernen finner vi fire dominerende områder med hver sine hovedoppgaver:

• pannebarken (problemløsning, viljestyrke og planlegging)
• tinninglappen (mottar og tolker sanseinntrykk)
• bakhodelappen (synssenter)
• isselappen (hørsel- og språksenter)

Det er i storhjernen vi foretar vurderinger, trekker slutninger og tenker logisk. Her planlegger vi, leser, beregner, løser problemer og legger langsiktige planer. Det er også her våre kreative og kunstneriske evner ligger.

Mellomhjernen består av talamus, hypotalamus og hypofysen og ligger midt i hjernen som en krage omkring hjernestammen. Mellomhjernen kalles av og til "pattedyrhjernen" fordi den ligner hjernen til andre varmblodige pattedyr. Mellomhjernen styrer sosiale relasjoner, hormonreguleringen, seksuelle følelser, dømmekraft av hva som er sant, verdifølelse og langtidshukommelse.

Lillehjernen og hjernestammen kalles av og til «reptilhjernen» fordi den ligner hjernen vi finner hos krypdyr. Denne delen av hjernen styrer livsviktige, ikke viljestyrte, instinktive funksjoner som pust og hjerterytme.

Lillehjernen styrer også automatiske reflekser som trer i kraft når vi blir stresset, føler oss truet, hjelpeløse eller følelsesmessig overbelastet. Da aktiveres automatiske forsvarsreaksjoner som hjelper oss. Når dette skjer, overstyrer lillehjernen og hjernestammen resten av hjernen. I slike situasjoner vil evnen til å lære ikke være til stede. Lillehjernen har også en viktig oppgave med å koordinere bevegelsene våre.

Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet er forbundet i ryggmargen.

En snor av sammenflettede nervetråder løper fra hjernen ned gjennom ryggmargen og er beskyttet av ryggvirvlene. Fra hver enkelt ryggvirvel forgreiner nervebunter seg til ulike deler av kroppen. Ryggmargen styrer også en del av kroppens livsviktige refleksreaksjoner.