Lenge var prokaryote celler den eneste formen for liv på jorden. Etter millioner av år utviklet de prokaryote cellene seg til mer komplekse celler med ekte kjerne, de eukaryote cellene. Alt fra amøber til mennesker og sopp er laget av eukaryote celler, mens ekte bakterier og arkebakterier er prokaryote.
Prokaryote og eukaryote celler
Celler deles inn i to hovedtyper: prokaryote og eukaryote celler. Encellede organismer kan være prokaryote eller eukaryote. Alle flercellede organismer er eukaryote.
Prokaryote celler har ingen cellekjerne
De første livsformene som oppsto på jorda for cirka 4 milliarder år siden, var prokaryote celler.
Prokaryotene omfatter:
- ekte bakterier (eubakterier)
- arkebakterier (arker)
Bakterier har ikke cellekjerner og regnes som prokaryote organismer.
Typiske trekk ved prokaryote organismer:
- enkle encellede organismer uten cellekjerne
- kun et ringformet kromosom med nakent DNA
- celler har mindre ribosomer og mangler organeller som mitokondrier og kloroplaster
- bakteriene har cellevegg, men den er verken lik celleveggene hos planter eller hos sopp
- noen bakterier har også enkle flageller som de kan bevege seg med
Eukaryote celler har cellekjerne
Eukaryote celler er grunnenheten i
- protister (encellede "dyr", alger og slimsopp)
- planter
- sopp
- dyr
Planteceller er eukaryote celler.
Typiske trekk ved eukaryote celler er at de har
- cellekjerne med kromosomer som blir stavformede under delingen
- mitokondrier og flere andre organeller som er omsluttet av membraner
- større ribosomer enn prokaryotene
- i noen tilfeller fleksible flageller slik som flimmerhår og sædcellehaler
Eukaryote celler ble dannet ved symbiose
Endosymbioseteorien[1] forklarer hvordan eukaryote celler oppsto ved symbiose mellom ulike prokaryote organismer (bakterier). DNA-analyser viser at mitokondrier og kloroplaster har sitt opphav i eubakterier. For eksempel er kloroplastene i slekt med de frittlevende blågrønnbakteriene (cyanobakteriene). DNA i ribosomer og kjerne ligner mer på det vi finner i arkebakterier.
Vi har flest prokaryote celler i kroppen
I en menneskekropp er det cirka ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller[2]. Bakteriene er svært små sammenlignet med kroppscellene, og man antar at bakteriene utgjør en til to kilo av kroppsvekten vår. De fleste bakteriene er nyttige for oss og finnes hovedsakelig på huden og i endetarmen.
