Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Systematikk gir oversikt over mangfoldet

Systematikk handler om metoder for å sortere jordas organismer i grupper basert på evolusjonært slektskap. Arter plasseres i et hierarkisk system bestående av blant annet arter, slekter, familier og ordener. En felles systematikk er nødvendig for å kunne ta vare på det biologiske mangfoldet.

FooterHeaderIconFooter iconLK20FooterHeaderIconFooter iconLK06
En feil oppstod ved lasting av H5P.
En feil oppstod ved lasting av H5P.

Biologisk mangfold og organiseringen av alle arter

Mange fargerike sommerfugler fiksert på hvit overflate. Foto.

Biologisk mangfold finnes både på økosystem-, arts- og gennivå, men det er ofte artsmangfoldet som er i søkelyset. Ingen vet sikkert hvor mange arter som finnes i verden. I underkant av to millioner arter er beskrevet, men tallet er i realiteten mye høyere. Det oppdages stadig nye arter. Ut fra det som er registrert i Norge i dag, antar vi at det finnes omtrent 70 000 arter her til lands, og da er ikke mikroorganismer, bakterier og virus tatt med.

En forutsetning for å kunne ta vare på det biologiske mangfoldet vårt er at vi har kunnskap om de ulike organismene og deres levevis. Det biologiske mangfoldet må organiseres på en slik måte at det er mulig å finne fram og ha oversikt over alle de millioner av arter som vi kjenner til.

Systematikk – organisering basert på slektskap

Systematikk er læren om det biologiske mangfoldet og om hvordan dette mangfoldet organiseres i et hierarkisk system basert på kunnskap om det evolusjonære slektskapet mellom organismene. En mer snever definisjon av systematikk omfatter ikke de evolusjonære relasjonene mellom organismene, men er synonymt med det vi kaller taksonomi.

Taksonomi – klassifisering av organismene

Taksonomi handler om identifikasjon, beskrivelse, og klassifisering av organismer. Organismene blir klassifisert i ulike grupper og nivåer basert på likheter i , kjemi og adferd, i tillegg til felles karaktertrekk som hvordan cellene er organisert, og .

De taksonomiske nivåene som hovedsakelig benyttes i klassifikasjonssystemet, er vist under.

En feil oppstod ved lasting av H5P.
En feil oppstod ved lasting av H5P.

I tillegg benyttes det iblant ekstranivåer mellom disse, for eksempel underklasse og overorden. Den rådende oppfatningen i dag er at klassifikasjonen til ei organismegruppe skal være basert på felles slektskap der artene i ei avgrenset og definert gruppe har en felles stamfar, og der alle etterkommere etter denne stamfaren er inkludert i gruppa (monofyli).

Alle organismer er fordelt på domener og riker

Domene er det høyeste nivået innenfor klassifikasjonen og er rangert over rike. De tre domenene er bakterier, erkebakterier og eukaryoter. Bakterier og erkebakterier danner ei gruppe vi kaller prokaryote organismer. Disse har – i motsetning til de eukaryote organismene – ingen cellekjerne. I figuren nedenfor ser du hvordan de eukaryote organismene kan deles inn i ulike riker.

Trediagram bygd opp av ellipser med bilder av ulike organismer. Diagrammet er delt i to fargede felt: Det grønne inneholder prokaryoter (bakterier og erkebakterier), og det blå inneholder eukaryoter (planteriket, dyreriket, soppriket, urdyrriket, slimriket, det gule riket). Illustrasjon.
Det er vanlig å dele alle de levende organismer inn i to hovedgrupper. De prokaryote organismene har – i motsetning til de eukaryote organismene – ingen avgrenset cellekjerne.

Dynamisk vitenskap

Systematikken er en dynamisk vitenskap. Det vil si at den endrer seg etter hvert som vi skaffer oss ny kunnskap. Foreslåtte klassifikasjoner kan variere noe, og det som anses som en rekke i ett system, kan være en underrekke i et annet, men like korrekt klassifikasjonssystem.

Denne dynamikken gjør fagfeltet utfordrende, men også interessant og spennende. I dag har vi et stort behov for å styrke den vitenskapelige kompetansen knyttet til kunnskap om arter og systematikk, slik at vi i framtida vil være bedre rustet til å kartlegge, bevare og forvalte mangfoldet.

Sist oppdatert 08.01.2021
Tekst: Ragnhild Baglo og Hanne Hegre (CC BY-SA)

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?