Hopp til innhold

Fagartikkel

Feltrapporten

Når dere har vært ute i felt, er det viktig å kunne formidle hva dere gjorde i løpet av feltarbeidet, dokumentere resultater og trekke konklusjoner.

LK20LK06
To jenter studerer raklene på en busk. Foto.

Hvorfor lage feltrapport?

To jenter skriver notater og foretar målinger under feltarbeidet. Foto.

Innsamling av data, dokumentasjon og vurderinger er en del av feltarbeidet. Grunnlaget for en god rapport legges her.

Dokumentasjon og publisering er en viktig og nødvendig del av alt biologisk arbeid. Arbeidet med feltrapporten gir dere trening i å formulere dere faglig korrekt. Dere skal dokumentere observasjonene deres, slik at andre kan bygge videre på og etterprøve det dere har funnet ut.

Gjennom denne prosessen kan dere nå flere av kompetansemålene i biologi. Til eksamen må dere sannsynligvis gjøre rede for innsamlingsmetoder og drøftinger av feltresultater fra det miljøet som klassen har jobbet i. Da blir feltrapporten nyttig.

Før feltarbeidet

Under feltarbeidet arbeider dere som regel i små grupper som har bestemte oppgaver. Da er det viktig å kjenne godt til hva oppgavene innebærer, slik at gruppa på forhånd kan planlegge hva som må gjøres i felten.

Det kan være lurt å gi et av gruppemedlemmene hovedansvaret for å ta notater og et annet medlem hovedansvaret for å ta bilder. Notatark, nødvendige skjemaer, oppslagsverk, skriveunderlag, blyanter, måleutstyr, luper, bokser og poser til å samle prøver i og utstyr som beskytter mot regn, må være klargjort før feltarbeidet starter. Lag ei utstyrsliste på forhånd som dere kan sjekke mot før gruppa drar av gårde.

Arbeid i felten

To personer måler lakseyngel ved ei elv. Foto.

Registrering av lakseyngel. Nøyaktige notater danner grunnlaget for det videre arbeidet med rapporten.

Under feltarbeidet er det svært viktig å ta gode notater. Det er lett å tenke at «dette husker vi», men slik er det ikke. Viktige detaljer går fort i glemmeboka. Feltnotatene er helt vesentlige for en god feltrapport. Det er også viktig at dere tar notater om innholdet i oppgavene. Notatene kan for eksempel dreie seg om generelle observasjoner, artsregistreringer eller konkrete måleresultater. Bruk alltid blyant i felten, ha et godt skriveunderlag, og vær forberedt på regn.

Ta mange bilder!

Bilder er svært nyttige i rapportsammenheng. Det kan være lurt å ta mange bilder, slik at dere senere kan plukke ut de beste. Bilder vil bare fungere godt dersom de har direkte tilknytning til feltoppgavene, og når de har en egen forklarende bildetekst.

Etterarbeid

To elever sitter sammen og jobber med papirer og PC. Foto.

To elever arbeider med feltrapporten etter en ekskursjon til fjellet.

Umiddelbart etter at feltarbeidet er gjennomført, er det lurt å sette seg sammen i gruppa, gå gjennom notatene, renskrive og eventuelt tilføye momenter dere har glemt. Ta godt vare på originalnotatene! Fordel arbeidet i gruppa, men husk at alle må kjenne til innholdet i hele rapporten.

Den ferdige rapporten

  • Den ferdige feltrapporten kan være lang eller kort. Det avhenger av hva feltarbeidet går ut på, og av hvor omfattende de enkelte feltoppgavene er. Formen på rapporten avtales i klassen. Dokumentasjonsverktøy for biologi kan være til god hjelp når dere skal skrive en ryddig rapport.
  • Noen ganger vil feltrapporten, eller deler av den, følge malen for en vitenskapelig arbeidsmetode med blant annet metoder, resultater og drøftinger. Andre ganger vil feltrapporten være mer beskrivende og/eller inneholde svar på åpne eller konkrete oppgaver. Rapporten som er lagt ved denne siden, er et eksempel på en beskrivende rapport fra en ekskursjon til fjellet i biologi 2.
  • Rapporten skal være oversiktlig og ryddig. Lag forside og innholdsfortegnelse. Bruk et språk som viser at dere behersker relevante biologiske uttrykk. Bilder og figurer må ha passende undertekster og referanser til fotograf/tegner. Husk at disse er beskyttet av opphavsrett, og at dere ikke kan bruke dem fritt dersom de ikke er frigitt til bruk.
  • Bruk alltid kildehenvisninger når dere refererer til andre fagtekster. Måleresultater og systematiske observasjoner kan med fordel presenteres i tabeller. Tabeller og grafer bør ha tittel/undertekst og nummereres slik at dere kan henvise til dem i teksten.

Publisering

Vitenskapelige publikasjoner eller rapporter fra vitenskapelig feltarbeid blir som regel publisert i vitenskapelige tidsskrifter. En feltrapport fra videregående skole blir vanligvis ikke distribuert, med mindre klassen har påtatt seg et oppdrag for et fjellstyre, en grunneier eller lignende.

Grupper med ulike ansvarsområder kan legge fram hver sin del av rapporten for klassen, og rapporten(e) kan i sin helhet legges på skolens hjemmeside. Slik deling av ressurser fører ofte til mye positiv respons og interessante faglige kommentarer.

At man på forhånd vet at rapporten skal publiseres eller brukes av en oppdragsgiver, er motiverende også underveis i arbeidet.

Sist oppdatert 07.03.2022
Skrevet av Alf Jacob Nilsen

Læringsressurser

Feltarbeid – for- og etterarbeid