Psykisk sykdom hos eldre

Antall eldre i samfunnet øker, og dermed blir det også flere eldre med psykisk sykdom i tida framover. Eldre har gjerne flere somatiske plager og er mer utsatt for bivirkninger av medisiner. Dette påvirker det samlede sykdomsbildet, og psykisk sykdom hos eldre kan ha færre typiske trekk enn hos yngre aldersgrupper.

De hyppigste psykiatriske diagnosene hos eldre er demens og moderate depressive eller angstpregede tilstander. De kan opptre i kombinasjon eller alene.

Årsakene til psykisk sykdom hos eldre ligger både i psykologiske, sosiale og biologiske faktorer. Psykiske reaksjoner på tap og omstillinger som den eldre opplever, kan være én årsak. Sosiale faktorer som endret familierolle, flytting til omsorgsbolig eller sykehjem, ensomhet og tap av sosialt nettverk kan også disponere for psykisk sykdom. Selve aldringa er den biologiske faktoren.

Med alderen svekkes helsa. Aldersbetingede endringer i hjernen kan redusere organismens motstandskraft, slik at psykisk sykdom lettere slår ut når vi blir utsatt for belastninger. Lavt stoffskifte og forhøyet blodsukker kan gi depresjonssymptomer. Dessuten kan enkelte legemidler gi psykiske bivirkninger.

De fleste eldre med psykisk sykdom behandles av primærhelsetjenesten, men det finnes egne alderspsykiatriske avdelinger på sykehus og i sykehjem. Riktig behandling kan gi svært gode resultater, og de eldre får bedre livskvalitet og unngår å måtte bo på institusjon.

Fordi eldre er mer følsomme for bivirkninger av legemidler og interaksjoner mellom ulike medikamenter enn yngre, er det viktig at du som helsefagarbeider observerer og dokumenterer virkninger og bivirkninger av eventuelle psykofarmaka.

Psykososiale tiltak som dagsenter, hjemmetjeneste, støttekontakt og andre omsorgsformer inngår som viktige tiltak i behandlinga av psykisk sykdom hos eldre. Fysisk aktivitet er også viktig for å fremme god psykisk helse.