Hopp til innhold

Fagartikkel

Psykiske sykdommer

Det er vanskelig å diagnostisere psykiske plager. Årsaken er ofte sammensatt og kan heller ikke bestemmes ved hjelp av normalverdier, blodprøver eller andre undersøkelser. Pasienten opplever gjerne en rekke symptomer, men legen vil ikke kunne finne noen «feil» ved organismen.

Kvinne på benk med ryggen til. Foto.

Siden psykisk sykdom handler om sinnet, som er så sammensatt og individuelt, er det vanskelig å bestemme hva som er «normalt», og hva som er «unormalt». Dette gjelder også når psykiske plager skal få en diagnose.

Terskelen for hva som er en behandlingstrengende sykdom, er avhengig av den enkeltes ressurser, sårbarhet og nettverk.

Sykdomsområdet er inndelt i grupper for å skille de ulike diagnosene fra hverandre, og for å kunne gi en behandling som er tilpasset til og hensiktsmessig for den typen psykisk sykdom som gjelder.

Depresjon (unipolar sykdom)

Om lag 17 prosent av befolkningen antas å få en depresjon i løpet av livet.

Å være trist og nedfor er vanlige følelser, men det er når disse følelsene er langvarige og intense, at det betegnes som en depresjon.

En person med depresjon preges av nedstemthet, håpløshet og lidelse. Risikoen for selvmord er tilstede.

I hvilken grad vi er utsatt for å få en depresjon, kan også være betinget av arv eller miljø.

Faktorer som kan utløse en depresjon, er dødsfall, skilsmisser og det å få en kronisk sykdom.

Her kan du lese mer om depresjon: Depresjon hos voksne



Bipolar sykdom

Denne psykiske sykdommen preges av at stemningsleiet skifter mellom depresjon og oppstemt manisk tilstand. Tidligere ble sykdommen kalt manisk-depressiv lidelse. Stemningsutslagene blir store, og stemningsleiene styres ofte av motgang, suksess og fremtidsutsikter.

I den maniske fasen er pasienten gjerne preget av stor selvtillit og har store planer. Aktivitetsnivået er høyt, pasienten sover lite og har en ukritisk dømmekraft.

I den depressive fasen finner pasienten lite glede i hverdagen og mangler tiltakslyst og evne til å ta beslutninger. Pasienten har ofte angst og kan ha tanker om døden og selvmord.

Her kan du lære mer om Bipolar lidelse. Bipolarforeningen.

Fagstoff finnes også her: Om bipolar lidelse. Rådet for psykisk helse

Angstsykdom

Angsttilstander rammer om lag ti prosent av befolkningen og opptrer i mange grader, fra mild angst til sterk angst og panikkangst. Angst er noe annet enn å være engstelig og redd. Ordet beskriver en redselstilstand som ikke står i forhold til situasjonen, en følelse av at det er noe man ikke kan kontrollere, og som man må flykte fra, men uten at det egentlig er noe å være redd for.

Du kan lese mer her: Angst. Rådet for psykisk helse

Vi kan dele angst inn i flere typer:

Fobier:

En fobi er en irrasjonell angst knyttet til en ytre påvirkning, og pasienten har angst for angsten. Her kan du lese mer: Fobier, faktaark. Folkehelseinstituttet

Tvangssykdom (tvangstanker og tvangshandlinger):

Sykdommen medfører ubehagelige tanker og handlinger som kommer ufrivillig, og som skaper angst. Tvangslidelser

Filer

Generalisert angstsykdom:

Pasienten har en form for angst som beskrives som bekymringsangst. Disse bekymringene preger tilværelsen slik at pasienten kan få problemer med å sove eller utføre daglige gjøremål. Her kan du lese mer: Generalisert angstlidelse

Filer

Posttraumatisk stresslidelse:

Dette er en sykdom som er utløst av en stor krise eller en påkjenning. Posttraumatisk stresslidelse

Filer

Psykoser

Psykoser er en alvorlig form for psykisk sykdom. Pasienten har realitetsbrist, det vil si forstyrret virkelighetssans og vurderingsevne.

Sykdommen gjør det vanskelig å skille mellom subjektive indre stimuli og objektive ytre stimuli. Slik blir virkeligheten fordreid ved illusjoner, vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Sykdommen kan komme av en skade på sentralnervesystemet, men kan også oppstå uten påviselig årsak eller utløses av ytre hendelser som dødsfall eller andre traumatiske hendelser.

Her kan du lese mer:Psykose

Filer

Ulike former for psykoser:

Schizofreni:

Sykdommen kjennetegnes ved at pasienten har realitetsbrist og funksjonssvikt i kortere eller lengre perioder. Pasienten har vrangforestillinger og hallusinasjoner, men trekker seg også tilbake fra kjente sosiale omgivelser og sammenhenger. Schizofreni er ingen ensartet sykdom, og begrepet dekker mange tilstander.

Her kan du lese mer:

Schizofreni

Filer

Akutte og forbigående psykoser:

Dette er et samlenavn på lettere psykoser som har kort behandlingstid og gode prognoser. Psykosen kan utløses som en reaksjon på krisepregede hendelser – for eksempel tap av ektefelle.

Les mer: Akutt psykose, NHI

Paranoide psykoser:

Vrangforestillinger (paranoia) er det viktigste kjennetegnet på sykdommen. Innholdet i vrangforestillingene kan være at man føler seg forfulgt, at man er overbevist om at man er syk, eller om at man selv er en spesielt viktig person.

Personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelse er en psykisk sykdom som er preget av avvik i personligheten.

Personlighetsavviket viser seg i form av reaksjoner i personlige og sosiale sammenhenger, som er annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert. Pasientens atferd er lite fleksibel og ikke funksjonell, og den har et mønster som går igjen over en lang periode.

Sykdommen fører til betydelig ubehag for pasienten selv og for hans eller hennes familie og omgivelser.

Personlighetsforstyrrelser blir delt inn i mange undergrupper, med spesifikke symptomer og sykdomsforløp for hver undergruppe.


Utfordringer til deg:

  1. Forklar for en medelev hva en psykisk sykdom er. Bruk dine egne ord.
  2. Kjenner du noen som har en psykisk sykdom? Hvordan snakker folk om psykisk helse knyttet til den eller de personene du kjenner?
  3. Hvorfor kan det være vanskelig å bestemme om en person har en psykisk sykdom?
  4. Hvorfor er psykiske sykdommer inndelt i ulike grupper?
  5. Se filmen Å leve med bipolar lidelse , og tenk over om det har noe å si at mannen i filmen og andre er åpne om at de har en psykisk lidelse. Diskuter i klassen.
  6. Forklar hva som kjennetegner en depresjon. Hva kan være årsakene til en depresjon?
  7. Forklar hva en bipolar lidelse er. Hvilke to faser deler vi en bipolar lidelse inn i?
  8. Forklar begrepet angst.
  9. Angstlidelser deles inn i flere hovedtyper.Hva kjennetegner de ulike typene angst?
  10. Hva er en psykose?
  11. Hvilke ulike former for psykoser finnes? Forklar hvilke kjennetegn de ulike formene for psykoser har.
  12. Hva kjennetegner en personlighetsforstyrrelse? Hvilke undergrupper deles denne sykdommen inn i?
Sist faglig oppdatert 05.11.2018
Skrevet av Marit Smith Sørhøy, Birgit Flaten, Ingrid Sciefloe Myhre og Birgit Flaten
Rettighetshaver: Amendor AS

Læringsressurser

Psykiske lidelser og rusmisbruk