Gjennom en terrorhandling markerer også terroristene et verdisyn. De vil markere hva de er imot, eller hva de selv står for.
FNs forslag til definisjon
Så langt er det ikke enighet om noen felles internasjonal definisjon av begrepet terrorisme. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN, har foreslått definisjonen, som støttes blant annet av Norge:
«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje utfører en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom (inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infrastruktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.»
Det som er spesielt med denne definisjonen, er at en person ikke defineres som terrorist før han eller hun har medvirket til en terrorhandling. Selv om medlemslandene i FN ikke har klart å bli enige om en definisjon, har de i hvert fall klart å bli enige om at terrorisme ikke er en ideologi, men heller en ulovlig kampmetode. Eksempler på terrorisme kan være gisseltaking, angrep mot flytrafikk og skipsfart, kapring, terrorbombing og angrep på sivile.
Frihetskamp eller terrorisme?
Terrorisme er alltid et bevisst valg, det er et middel for å nå et mål. Ofte er det den underlegne parten i en konflikt som tyr til terrorisme, og handlingen blir gjerne begrunnet med at det ikke finnes andre handlingsalternativer.
Det som for noen er terrorisme, kan for andre framstå som frigjøringskamp. Det er en viktig grunn til at det er så vanskelig for verdenssamfunnet å bli enige om en definisjon. Et eksempel kan være de norske hjemmestyrkenes sabotasjeaksjoner mot tyske installasjoner under andre verdenskrig. For nordmenn var dette en del av den norske frigjøringskampen i et okkupert Norge, men tyskerne så på det som terrorhandlinger.
Et annet eksempel er konflikten mellom israelere og palestinere. Israelerne er den militært sterke parten. FN definerer det som at de okkuperer det som opprinnelig var ment å være palestinsk land. Etter folkeretten gir dette palestinerne rett til væpnet motstand. Samtidig har bruken av terrorangrep økt, særlig i form av selvmordsbombing. Heller enn å tjene palestinernes sak fører disse angrepene til at konflikten eskalerer.
Terrorisme etter 22. juli 2011
Norge ble sentrum for verdens oppmerksomhet ved sprengningen av regjeringsbygget og massedrapene på Utøya 22. juli 2011. Gjerningsmannen var norsk og høyreekstrem. På internett finner du flere databaser om terrorisme, blant annet www.rand.org. Her blir all form for terrorisme fra 1968 og fram til i dag registrert. Søker du på dette nettstedet, ser du at høyreekstrem terrorisme var hyppigst fram til 2012. Med framveksten av IS (Den islamske stat) og andre jihadistorganisasjoner har innslaget av religiøst motivert terrorisme økt. I 2014 ble det registrert 16 800 terroranslag, noe som førte til 43 500 dødsfall og 40 900 skadde.