Sikkerhetsrådet i FN har bedt NATO om militær hjelp både i Afghanistan og i Libya. I disse konfliktene har Norge stilt opp med soldater og kampfly i Afghanistan og bombing i Libya. I 2001 unngikk regjeringen å bruke ordet krig, men kalte den norske innsatsen mot Taliban, som da styrte Afghanistan, «militære operasjoner under USAs ledelse». Seinere er det blitt reist kritikk mot myndighetene fordi Stortinget aldri ga sin tilslutning til at norske soldater skulle sendes til et land som lå så langt borte som Afghanistan. Når vi betrakter dette i ettertid, er det liten tvil om at Norge deltok, gjennom paragraf 5, i reine krigshandlinger fram til 2014.
NATO i morgen
Mange mente at det ikke var bruk for NATO etter at den kalde krigen var over. Krigen mot terror er en relativt ny «krig», helt annerledes enn klassisk krigføring. Destabiliseringen av Midtøsten, særlig Syria, har ført til at NATO-landet Tyrkia har en blodig borgerkrig gående nær den sørlige grensen. USA har på egen hånd startet krigføring mot ekstreme muslimske kampgrupper, blant annet Den islamske stat, IS. Russland, med Putin som leder, har ført en politikk som innebærer bombing av strategiske mål hos IS og andre opprørsstyrker som er imot Assads regime i Syria. I en periode har USA og Russland hatt til dels felles målsetting, nemlig å fjerne blant annet IS som aktør i Syria.
Ny kald krig
Politikere i flere land har gitt uttrykk for bekymring for at verden igjen skal gå inn i en periode med kald krig, slik vi kjenner den fra årene 1945–1990. Andre viser til at konfliktene i blant annet Midtøsten og Europa er av en annen art, og at den kalde krigen neppe vil gjenoppstå. Det er i hvert fall lite som tyder på at NATO finner på å oppløse seg selv.