Verden blir mindre

Globaliseringen er et resultat av at det er mye billigere og enklere å transportere varer og å krysse landegrenser i dag enn for femti år siden. Mange tollbarrierer er opphevet, og større transportkapasitet og teknologiske nyvinninger gjør at millioner av mennesker daglig er på vei fra ett land til et annet.

I år 2000 satte verdens toppledere seg ned i FNs hovedkvarter i New York for å finne fram til tiltak som kan løse fattigdomsproblemet på lengre sikt. De formulerte «tusenårsmålene», som skulle nås innen årsskiftet 2015/2016. Alle de 189 landene som var representert, skrev under på erklæringen. I dag er disse målene erstattet med bærekraftmålene som er en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikehet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Det er ikke den totale mengden av verdens ressurser som er hovedproblemet. Det er fordelingen av ressursene og fordelingen av forbruket. Det hele er altså et politisk spørsmål. Til sjuende og sist er det våre handlinger og politiske avgjørelser i den vestlige delen av verden som definerer hvem som skal være fattig, og hvem som skal være rik.