Kjønnsroller

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Corbis, NTB scanpix

Kjønn er et så viktig kriterium i samfunnet at barn uten kjønnsidentitet ikke passer inn. Hvert år fødes det 10–12 barn som det er vanskelig å bestemme kjønnet på. De blir kalt intersexbarn. Det har vært vanlig å gjøre de fleste til jenter.^[1]

Mennesker har alltid blitt delt inn i to samfunnsgrupper: kvinner og menn. For å forstå hva kjønn er, og hvordan vi tenker om kjønnsforskjeller, kan det være nyttig å skille mellom biologisk og sosialt kjønn. Etterpå skal vi se på hvordan kjønnsroller skapes og varierer i ulike samfunn, kulturer og over tid.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Einar Gjærevold

Med biologisk kjønn mener vi hva som rent kroppslig skiller kvinner og menn. Med større kjennskap til anatomi og hormoner har også de biologiske definisjonene endret seg og blitt tolket ulikt. Legevitenskapen har søkt å forstå og gruppere oss, også som kjønn. Men hva som regnes som medisinsk normalt, og hvilke barn som er blitt oppfattet som intersexbarn, har derimot endret seg over tid.

De samfunnsmessige fortolkningene av forskjellene mellom kvinner og menn kaller man ofte sosialt kjønn. Dette begrepet er hentet fra sosiologien, der man undersøker hvordan forestillinger om kjønn skapes og gjenskapes i samfunnet. Da ser man på hvilke forestillinger som finnes om hva som gjør kvinner og menn forskjellige.

Er det sosialisering som skaper kjønnsforskjeller? Er det naturlig at jenter heller vil leke med dukker, eller er det foreldrene som påvirker barnet til å velge leker ut ifra deres forventninger til det? Harald Eia rettet i TV-programmet Hjernevask som gikk på NRK i 2010, oppmerksomheten mot om det er arv (biologi) eller miljø (sosiale forhold) som former oss. Det er viktig å vite at disse to kjønnsdefinisjonene henger sammen. Men for samfunnet er det kanskje enda viktigere å se på hvordan forestillinger om kjønnsforskjeller og kjønnsroller gir seg uttrykk i samfunnet og endres over tid.

Samlet kan man si at kjønnsroller er forventninger til hvordan mennesker skal oppføre seg og se ut på bakgrunn av hvilket kjønn de har. Vi forholder oss til og formes av kjønnsrollene og forventningene til oss.

Gutter kles ofte i blått og jenter i rosa, men forventningene til gutter og jenter har endret seg enormt de siste tiårene i Norge og den vestlige verden. Kvinner har fått en mye friere rolle og er langt mer likestilte enn før. Likevel påvirker kjønnsroller menneskers liv, både i Norge og kanskje enda mer andre steder i verden.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix

For å forstå hvordan kjønnsroller former oss, er det interessant å se på hvordan de skapes og gjenskapes. Obligatorisk skolegang for jenter og gutter har endret kjønnsrollene i Norge. Her i landet forventes det at jenter, på samme måte som gutter, skal ta utdanning og delta i arbeidslivet. Slik er det ikke nødvendigvis i alle samfunn eller kulturer. Et utdanningstilbud til jenter er et virkemiddel til å forebygge fattigdom og barnedødelighet fordi det gir kvinner større selvbestemmelse og påvirkningsmulighet i samfunnet. Det anses derfor som veldig viktig. Malala Yousafzai fra Pakistan fikk i 2014 Nobels fredspris sammen med Kailash Satyarthi for deres arbeid for jenters rett til å gå på skole og deres motstand mot barnearbeid.

I 2014 var det flere jenter enn gutter som tok videregående utdanning i Norge. Det er derimot betydelige forskjeller i hvilke utdanningsprogram de velger. Jenter tar helsefag og design- og håndverk, mens gutter langt oftere tar bygg- eller elektrofag.^[2]

Kanskje henger dette sammen med at det er et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge der kvinner i større grad enn menn jobber i offentlig sektor, og menn i privat sektor. Statistisk har menn høyere lønnsgjennomsnitt enn kvinner. En ingeniør kan tjene opptil 100 000 kr mer i året enn en sykepleier, selv om de har like lang utdanning. Kvinners lønn utgjorde 86 % av menns lønn i Norge i 2014.^[3]

Likestilling i arbeidslivet handler om å motarbeide at menn fortsetter å tjene mer enn kvinner. Kvinne- og mannsyrker må få samme status, og dette må også gi seg uttrykk lønnsmessig.

Ser man på utdanningsvalg og lønnsstatistikk, kan man si at kvinner velger seg yrker med lavere lønn enn menn. Så selv om vi opplever Norge som et likestilt land der kvinner og menn har like muligheter og samme lover, ser vi at kjønn fortsatt har stor betydning for de valgene vi tar i livene våre.

Tre av fem studenter ved universitet og høyskoler er kvinner, men kvinner jobber fortsatt i større grad i deltidsjobber, de tar en større del av husarbeidet og tjener mindre enn menn.^[4] At flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, vil derimot gi seg utslag på arbeidsmarkedet over tid. Kvinner har i løpet av de siste 30 årene i stadig større grad inntatt yrker vi tidligere oppfattet som «mannsyrker», som leger, piloter og ingeniører. Det vil nok fortsette.

Forventningene til menn og menns kjønnsrolle er også endret. Menn er ikke lenger hovedforsørgere, og de tar på en annen måte enn før et større ansvar for barn og hjem. Nordiske menn er de i Europa som gjør mest i hjemmet.^[5] Dette sier også noe om at mannsrollene endres og fornyes i samfunnet, og at de varierer mellom ulike samfunn og til ulike tider.

Kjønnsroller varierer altså mellom ulike kulturer, og de endres over tid. Forventningene til kjønnene endres. Man kan lett tro at det kun finnes to kjønnsroller, én for menn og én for kvinner. Slik er det ikke hvis vi ser nøye etter. Det finnes en rekke kjønnsroller i et samfunn. Hvilken kultur eller religion man tilhører, har betydning for ens måte å være mann eller kvinne på.

Etnisitet, utdanning, alder, økonomi og seksuell orientering er eksempler på faktorer som påvirker hvordan mennesker forventes å være kvinner og menn. Det forventes at menn som er rike og har høy utdanning, skal oppføre seg på en annen måte enn menn som har lav inntekt og utdanning, og menn i Afghanistan er menn på en annen måte enn menn i Norge.