Hopp til innhold

Fagstoff

Hvordan finne svar på det du lurer på?

I begynnelsen var spørsmålene, hva, hvordan, hvorfor. Barn lærer å snakke i toårsalderen. Noe av det første de gjør, er å stille spørsmål. Gjennom spørsmålene lærer barna om seg selv, familien og samfunnet rundt dem.
Samfunnsforskere og hyller med rapporter
Åpne bilde i et nytt vindu

Når vi blir eldre, stiller vi andre spørsmål enn vi gjorde som barn, men grunnen er den samme: Vi ser ting rundt oss som får oss til å undre. Hva skal jeg bli når jeg bli stor? Hvordan virker egentlig rettssystemet i Norge? Hvorfor er det krig i noen land og fred i andre?

Dette er spørsmål som samfunnsfaget tar opp. Men samfunnsfag er forskjellig fra mange andre skolefag av to grunner: For det første er samfunnet hele tiden i endring. Det vil si at det som var et riktig svar i går, ikke nødvendigvis er et riktig svar i dag. For det andre er svaret på spørsmålet du stiller, ofte avhengig av hvem du spør. Forskjellige synsvinkler påvirker hva man ser, og hva man synes er viktig. Det vil si at det ofte ikke finnes ett enkelt svar som er riktig.

Ødeleggelser i Banda Aceh i Indonesia etter tsunamien i 2004. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
Et homofilt par kysser mellom trærne. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er det jeg lurer på?

Når du skal formulere dine egne spørsmål i samfunnsfag, er det viktig at du er bevisst på dette. Spør deg selv: Hva er det jeg lurer på? Samfunnsfaglige spørsmål retter seg gjerne mot det som er felles for mennesker og omgivelsene deres. Her skal vi studere samfunnet, del for del, i stort og smått. Det betyr ikke at forfatterne ser verden slik du gjør. Kanskje legger de vekt på helt andre ting, og de svarer kanskje ikke på de spørsmålene du synes er spennende. Derfor skal vi her se på hvordan du kan jobbe for å finne gode svar på det du synes er gode spørsmål.

Ofte får vi ikke formulert et fiks ferdig spørsmål. Noen ganger har du bare et tema som fascinerer deg. La oss ta et eksempel: Historisk har gutter og jenter ofte valgt forskjellig utdanning, både på videregående og hvis de vil ta høyere utdanning. Gutter har oftere tatt yrkesfag og tekniske og naturvitenskapelige utdanninger, for eksempel ingeniørfag. Jenter har oftere valgt helse- og sosialfag, og høyere utdanninger mer rettet inn mot andre mennesker – sykepleierutdanning, lærerutdanning eller språkfag. Her er det utrolig mange spørsmål man kan stille! Er det fremdeles slik? Hvis svaret er ja – hvorfor det? Hvis svaret er nei – hva har endret seg? Hvordan tenker gutter og jenter når de skal velge utdanning? Er de opptatt av utdanningen i seg selv, jobben de skal få etterpå, eller pengene de skal tjene?

CC BY-SASkrevet av Clemens Saers. Rettighetshaver: Kommuneforlaget
Sist faglig oppdatert 19.12.2018

Læringsressurser

Samfunnsfaglige tenkemåter