Hopp til innhold

Fagstoff

Lage en forskningsrapport

Forskning er kunnskapsbygging, og forskningsrapporten er den nye ”byggesteinen”. Det vil komme nye forskere til som vil studere fenomenene videre og legge til det de selv finner. Det stilles derfor en rekke krav til slike rapporter. De skal være skrevet etter en mal slik at de er greie å finne fram i og bygge videre på.
kvinne skriver på pc. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ditt forskningsprosjekt vil være en ”miniversjon” av et virkelig forskningsprosjekt, og vi kan naturligvis ikke stille de samme kravene til din forskningsrapport. Men den bør likevel inneholde de samme hoveddelene:



  • Start med et sammendrag (beskriv prosjekt og hovedkonklusjoner på ca. en halv side) og en innholdsoversikt.
  • Presenter problemstilling og forskningsspørsmål.
  • Presenter undersøkelsen og gjennomføringen.
  • Presenter konklusjonene dine: Hva fant du ut, og hvordan tolker du det du fant? Hvilke følger vil det få? Hva vil du anbefale?
  • Husk å definere/forklare alle viktige begreper som du bruker. Ofte finnes det flere definisjoner/forklaringer å velge mellom. Da bør du velge én, og begrunne valget ditt.
  • Kildeliste: En forsker er forpliktet til å ”ære den som æres bør”. Teorier og fakta som andre har kommet med, skal de ha æren for. Det gjøres på den måten at du i teksten viser til kilder, og at du til slutt i rapporten lager et alfabetisk oppsett på alle kilder du har brukt. På denne måten blir det tydelig hva som er ditt stoff, og hva som er andres. Nettstedet Søk og Skriv er laget for studenter på universitet og høgskoler. Her kan du studere regler for kilder og sitater.

Når du lager forskningsrapporten din, er det ingenting i veien for å gjøre den lekker. La deg inspirere av trykksaker du liker. Her kan du få ideer til bruk av fonter og farger. Men pass på at du ikke lar ”designen” ta overhånd. En forskningsrapport skal framstå som saklig og seriøs.

Forskningsrapporter skrives for fagfolk. Ofte vil det dessuten være en fordel om forskningsresultater når ut til folk flest, og da bør de ha en annen form. Forskeren kan skrive kronikker eller blogge, eller han kan kontakte en journalist som kan lage film, radio eller TV-program om saken i samarbeid med forskeren. Dette kalles forskningsformidling. Dette er gjerne forenklinger, der det legges vekt på hovedfunn og nyheter.

Hvis du skal legge fram ditt prosjekt for medelever eller andre utenforstående, må du også tenke forenkling. Fall ikke for fristelsen til å lage en presentasjon av hele rapporten din. Velg ut viktige poeng som du presenterer på en mer publikumsvennlig måte. Velg medium etter hva du har å presentere og hva du har av tid og utstyr: Kanskje velger du et foredrag med bilder, en digital fortelling, en film, eller en kronikk.

Relatert innhold

Skoleelever har vanligvis ikke rukket å få mye erfaring fra arbeidslivet. Mange tenker på arbeidslivet som en arena de skal delta på når de har tatt utdanning.

CC BY-NC-SASkrevet av Trude Løvskar. Rettighetshaver: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen
Sist faglig oppdatert 26.06.2017

Læringsressurser

Samfunnsfaglige tenkemåter