På Internett finner vi flere av de samme sjangrene som i massemediene, men også nyere sjangre som blogger, hjemmesider, spill og nettsamfunn. Det finnes både likheter og ulikheter mellom Internett og de tradisjonelle massemediene.
Hvem er avsender og mottaker?
Å si hvem som er avsenderne på Internett, er en utfordrende oppgave. I prinsippet kan alle være produsenter gitt at du har tilgang til Internett. Dagens Internett kalles gjerne Web 2.0, nettopp fordi brukerne kan være aktive og bidra med innhold. De kan raskt veksle mellom å være avsendere og mottakere.
Enkeltindivider kan stå bak blogger, hjemmesider og ulike kontoer på sosiale medier. Avsenderne kan også være profesjonelle aktører, som på nrk.no, tv2.no og dagbladet.no. Det er blitt mer og mer vanlig at slike nettsteder åpner opp for at mottakerne kan bidra med innspill og delta i diskusjoner, avstemminger og lignende.
Mottakerne på Internett er spredte og lite organiserte, på samme måte som ved massemedier. Mottakerne kan være kjente eller ukjente for avsenderen, og nettbrukeren kan legge igjen elektroniske spor ved å kommentere ulike steder. Antall mottakere som avsenderen når ut til, kan variere. De mest populære bloggene i Norge i dag har over 30 000 følgere.
Massemedia er åpent for alle, men Internett kan ha lukkede steder i form av et intranett eller lukkede grupper i sosiale medium. En læringsplattform som It’s learning eller ClassFronter er lukkede steder på Internett for en spesiell gruppe brukere, i dette tilfellet elever og lærere.
Internett er både personlig og åpent
Vi kan konkludere med at Internett er i en særstilling når det gjelder massekommunikasjon. Det er på en gang både et massemedium og et personlig medium:
“Veven forener to funksjoner som kommunikasjonshistorisk sett har vært atskilt: Den kan på kort tid formidle det samme budskapet til mange (lik massemedier som avisen), og den kan uten tidsforsinkelse formidle individuelle budskaper over store avstander (lik personlige medier som telegrafen og telefonen)."[1]
Internett har endret forutsetningene for kommunikasjon fordi det åpner for både personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Vi kaller dette personlig mediert kommunikasjon.[2] Via Youtube kan en videosnutt som i utgangspunktet var tenkt for et par mottakere, raskt spres til mange millioner mennesker. Tradisjonelle massemedier som radio, tv og papiravis åpner i liten grad for dialog med mottakeren, men Internett gir store muligheter for tilbakemelding fra mottakerne.
En nettavis vil ha fortløpende debatter om aktuelle nyheter der leseren raskt kan ytre sin mening. TV-program har egne nettsider der seerne kan legge inn kommentarer om programmet, delta i avstemninger og finne mer informasjon om programmet. På en blogg kan det foregå toveiskommunikasjon via kommentarer, samtidig som bloggeren kan nå ut til mange mottakere som leser både bloggen og kommentarene.
- 1«tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier». Schwebs, T Otnes, H. LNU/Cappelen Damm. 2006.
- 2«Mediemøter,». Asbjørnsen, D Liestøl, G Totland, G Aaberge, A. Aschehoug. 2006.