Utvikling av mediesamfunnet

I det tradisjonelle samfunnet, også kalt bondesamfunnet, dominerte den muntlige fortellemåten. Det var kun et fåtall mennesker som kunne lese og skrive, og skulle man gjengi noe, måtte man huske det. Dermed var det naturlig å bruke formler som ”Det var en gang” og gjentakelser for enklere å huske en historie.

På 1800-tallet startet utviklingen av det moderne samfunnet, eller industrisamfunnet. Den industrielle revolusjonen førte til store omveltninger. Ny teknologi ble tatt i bruk, mennesker ble erstattet av maskiner, nye samfunnsklasser vokste fram og menneskene var på vei inn i et mer moderne samfunn. Skolegang ble etter hvert obligatorisk, og mange flere lærte å lese og skrive. Dermed ble det også et marked for massemedier.

I tiden etter 1860 ble flere aviser etablert i Norge, noe vi må se i sammenheng med samfunnsutviklingen. Arbeiderklassen vokste, de politiske partiene ble etablert, og det ble behov for stadig mer folkeopplysning. Avisene gjorde det mulig å nå ut med informasjon til mange mennesker samtidig.

Norsk rikskringkasting (NRK) ble grunnlagt i 1933, og nordmenn kunne nå lytte til radio. Etter andre verdenskrig hadde nordmenn tilgang til aviser, film, radio og ukeblader. I 1960 startet de første, faste fjernsynssendingene. Nå kunne man få levende bilder direkte hjem i stua, og ikke bare på film.

I starten av TV-historien i Norge var det bare NRK som hadde lisens. TV 2 startet sine første TV-sendinger først i 1992. Nå har de fleste tilgang på mange kanaler.

I tiden etter 1960-tallet har utviklingen gått mot et samfunn mer og mer preget av medier, også kalt det postmoderne samfunnet. Denne betegnelsen rommer mye. Informasjon, medier og kunnskap har blitt en stadig viktigere del av livet vårt, og derfor har tiden også fått navn som informasjonssamfunnet, mediesamfunnet og kunnskapssamfunnet.

På 1990-tallet blir vi dessuten vitne til en medierevolusjon: internett. På 1400-tallet revolusjonerte Johann Gutenberg spredningen av informasjon ved at trykkekunsten gjorde det mulig å masseprodusere bøker. På samme måte har internett revolusjonert mulighetene for kommunikasjon og å spre og dele informasjon. Samtidig har internett ført til store utfordringer for avis-, film-, musikk- og bokbransjen.

Vi har tilgang til underholdning og informasjon døgnet rundt, og avstand i tid og rom har omtrent ingen betydning. Vi kan si at vi lever i et digitalt tekstrom^[1] Det er med på å endre måten vi forholder oss til tekster på, og måten vi kommuniserer på.

Et begrep som brukes om mediesamfunnet, er konvergens, eller sammensmelting. Dagens medier er på mange måter i ferd med å smelte sammen. Grensene mellom fjernsyn, PC/Internett, TV, radio og mobiltelefon er ikke lenger så tydelige som de en gang var, og ofte vil de ulike mediene utfylle hverandre.

På en nyere mobiltelefon har du tilgang til nett-TV, Internett, kamera, musikk og mobiltelefon på ett og samme sted. Mange TV-program tilbyr utfyllende nettsider der man for eksempel kan lese mer om programmet og deltakerne, delta i avstemninger og se lengre intervjuer som ikke fikk plass i TV-programmet.

NRKBeta oppdaterer leserne på de siste digitale utviklinger: NRKBeta