Hersketeknikker er uttrykksmåter og atferd som noen bruker for å få andre til å føle seg underlegen og dum. Dersom vi kjenner igjen knepene, kan det være lettere å vite hva vi skal gjøre hvis vi blir utsatt for dem.
I videoklippet forteller Hilde Sandvik litt om hersketeknikker. Sammen med Jon Risdal har hun utgitt boka Hersketeknikker.[1]
De fem hersketeknikkene
Dette er de første hersketeknikkene som tidligere politiker og professor i sosialpsykologi Berit Ås identifiserte på 1970-tallet:
- latterliggjøring
- usynliggjøring
- tilbakeholdelse av informasjon
- fordømmelse uansett hva du gjør
- påføring av skyld og skam
De vanligste hersketeknikkene
Mennesker som bruker hersketeknikker, er først og fremst opptatt av å vise at de har makt. De klarer ofte å "vinne" en diskusjon fordi motparten blir usikker, kanskje til og med redd. Vi skal her se nærmere på noen hersketeknikker som du sikkert kan kjenne igjen. Du har kanskje også brukt dem selv, uten å tenke over hva du egentlig gjorde?
Latterliggjøring
Nedsettende kommentarer og personkarakteristikker kan få motparten til å bli sint og miste besinnelsen, eller til å bli såret og taus. I begge tilfeller "vinner" den som manipulerer. "Du er så søt når du er sint!" "Det du sier, er helt høl i huet!" "Noe annet var ikke å vente fra deg. Vi vet da alle at du ikke gjør annet enn å smiske for læreren!"
Et nedlatende kroppsspråk er en annen effektiv måte å forstyrre og såre andre på. Den som ler overdrevent, skjærer grimaser, himler med øynene og løfter øyenbrynene, gir tydelig til kjenne at han ikke tar den som taler, alvorlig.
Stadige avbrytelser
En som til stadighet avbryter en person som snakker, formidler indirekte: "Jeg gidder ikke å høre på det du sier. Det jeg har å komme med selv, er mye viktigere." De fleste blir irriterte når de aldri får snakke ferdig, og når folk er sinte, tenker de gjerne mindre klart. Dermed får den som avbryter, enda en fordel i diskusjonen.
Usynliggjøring
Det er en grunnregel i alle slags samtaler at vi gir hverandre respons. Hvis ingen kommenterer det vi sier, blir vi gjerne usikre og begynner å lure på om vi har sagt noe uvesentlig eller dumt. Hvis dette skjer mange nok ganger, skal det etter hvert mye til før vi igjen tør å ta ordet. Vi blir "usynlige".
Dobbeltstraffing
Med dobbeltstraffing mener vi at samme hvordan vi reagerer, tolkes reaksjonen i verste mening. I videoklippet ovenfor så du et utdrag fra et program med Linn Skåber. Skåber demonstrerer på en mannlig kollega hva det vil si å ha "null sjanse": "Gå på kjøkkenet og smør en brødskive til meg", kommanderer hun. Når mannen blir forvirret og protesterer mot noe som han synes er urimelig, gjør Linn narr av reaksjonen hans. Hadde han reist seg og virkelig laget en brødskive til henne, ville hun sannsynligvis også ledd av dét og påstått at han da måtte skjønne en spøk.