Hvor tett kan noen stå inntil deg uten at du føler det ubehagelig? De fleste ønsker litt rom rundt seg, men noen slipper vi nærmere enn andre. Hva som er "for tett" er kulturavhengig og situasjonsbestemt.
Mange mener at nordmenn omgir seg med en privat «boble» der vi helst ikke vil slippe fremmede nærmere. Men det er avhengig av tid, sted og situasjon. Når det er trangt på bussen, kan vi godta større nærhet enn det som er vanlig ellers.
Når det gjelder innbyrdes avstand mellom samtalepartnere, er det store forskjeller til og med innen Europa. I Frankrike står menneskene nærmere hverandre når de samtaler enn de gjør i Norge, Tyskland eller Storbritannia.
I Norden foretrekker vi «sikker avstand». «Tommelfingerregelen» er at du kan putte tommeltotten inn i øret på samtalepartneren. Den avstand vi har da opplever vi som en passende avstand. Dersom noen kommer nærmere, rykker vi uvilkårlig tilbake.
Avstand kan markere sosial status
Bruk av avstand og rom varierer mye. Alder, kjønn, samtaleemne, hensikt, sosial status og valg av språk betyr ofte mye for personenes innbyrdes plassering.
Forretningsfolk som møter til forhandlinger, opplever ofte plasseringens betydning. I mange land med autoritære tradisjoner er det vanlig at maktpersonen møter den fremmede sikkert plassert bak et imponerende skrivebord. I andre land, hvor det legges vekt på en mer uformell stil, møtes man heller til samtale i en sittegruppe. Skrivebordet oppleves som en barriere for personlig kontakt.
Ved diplomatiske forhandlinger er delegasjonene ofte plassert på hver sin side av et lengre bord. I japansk forretningskultur synes plassen ved kortsiden av et bord, lengst borte fra døren, å være den som har høyest status. Kineserne foretrekker å sitte ved siden av hverandre når man skal ha viktige samtaler. De er da gjerne tilbakelent og har armene hvilende på armlener.
Japans kronprins Naruhito lærer seg å hilse på Maorienes vis.
Gjør som de innfødte!
Det å «snuse hverandre på kinnet» er ansett for en vennlig hilsen i mange etniske grupper, som for eksempel i Mongolia, på Samoa, i Burma og i enkelte samekulturer. Maori på New-Zealand (og inuitene på Grønland) klemmer nesene mot hverandre for å hilse.
På bildet over ser du hvordan den japanske kronprinsen hilser som en maori. Antagelig bryter dette med hans intimgrenser. Når du kommer til en fremmed kultur, er det en god regel å følge med på og gjøre som de innfødte gjør.