Hvordan lærte du morsmålet ditt? Hvordan er det mulig at små barn kan formulere nye, korrekte setninger de aldri har hørt før? Dette har forskere prøvd å forklare med ulike teorier. En av teoriene er at du er født med en form for grammatisk kompetanse.
Tårnet i Babel
Det finnes flere forklaringer på hvor språk kommer fra. I Bibelen finnes fortellingen om «Tårnet i Babel» som er interessant fra et språkperspektiv: "Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. «Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»
Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden" (1. Mosebok, kap. 11, 1-9).
Tenk så enkelt det hadde vært om alle i hele verden snakket ett og samme språk! Slik er det jo ikke, men kan det likevel tenkes at det på et eller annet plan finnes noe som er felles for alle språk i hele verden? Har de et felles opphav, eller er det kanskje noe som er felles i hjernen til alle mennesker? Dette er spørsmål mange forskere har prøvd å svare på. En av de mest kjente er Noam Chomsky, som har en teori om hvordan vi lærer språk. Han kaller det generativ grammatikk.
Hva er generativ grammatikk?
Begrepet generativ kommer fra det greske ordet generere, som betyr å avle eller frembringe. Generativ grammatikk er en lingvistisk retning som forsøker å finne ut hvordan ord og setninger genereres. Hvor kommer språkevnen vår fra?
Generativ grammatikk ble lansert i 1950-årene og knyttes særlig til den nordamerikanske lingvisten Noam Chomsky (f. 1928-). Han er fortsatt ansett som en av verdens fremste språkforskere. Chomsky revolusjonerte språkvitenskapen med sine tanker om at mennesket har en medfødt språkevne.
Noam Chomsky.
Barns språklæring var viktig for Chomsky. Hvordan kan det for eksempel ha seg at et fem år gammelt barn i norsk språkkultur sannsynligvis aldri vil si: «Jeg ikke vil ha en is!», til sin mor. Et barn mottar hele tiden språklig påvirkning, og barnet lærer å plassere verbet på riktig sted i en norsk setning. Barnet lærer dette raskt, og vi mennesker har en evne til stadig å produsere nye og ukjente setninger.
Grammatikken er medfødt
Dette danner grunnlaget for ideen om at det må finnes en grammatikk som er medfødt. Chomsky tenker seg at det finnes et slags «grammatikkskjelett» som er felles for alle mennesker, uansett hvilket språk de snakker. Målet er derfor å finne ut hvordan dette skjelettet er bygd opp. Dette skjelettet utgjør det som kalles Universalgrammatikken.
Tanken bak teorien er at dersom vi finner ut hva Universalgrammatikken inneholder, kan vi forhåpentligvis konstruere grammatikken til alle verdens språk. Et viktig aspekt ved denne typen grammatikk er det komparative (sammenlignende) aspektet – vi må sammenligne ulike språk, og teorier for ett språk må samsvare med teorier for et annet språk.
Universalgrammatikken er «grammatikkskjelettet»
Universalgrammatikken inneholder prinsipper og parametre. Prinsippene er felles for alle språk. Parametrene blir derimot fastsatt gjennom språklige stimuli (når barnet hører noen snakke).
For eksempel regnes det som et prinsipp at alle setninger i alle språk må ha et subjekt, men plasseringen av subjektet kan variere, det er altså en parameterverdi. Et barn som vokser opp i Norge får fastsatt verdiene til SVO, det vil si rekkefølgen subjekt – verbal – objekt. Barnet vil vanligvis ikke plassere et ledd mellom subjektet og verbet i en vanlig fortellende setning:
«Han ikke spiste maten i dag.»
En slik setning vil være ugrammatikalsk.
Derimot vil et barn som vokser opp i Spania, lære at det faktisk kan utelate subjektet i setningen fordi verbet viser hvilken «person» du har med å gjøre, og dermed blir subjektet unødvendig. Soy betyr «jeg er», hablamos betyr «vi snakker». Det finnes et «usynlig» subjekt i setningen i verbbøyningen, noe vi ikke har i norsk fordi vi ikke personbøyer verb. Derfor kan vi ikke utelate subjektet. (Unntak er SMS-språk, uttrykk som «ser deg i morgen!» og lignende, men i slike utsagn er subjektet underforstått – det kommer frem av konteksten.)
Vi har en stor språkkompetanse om vårt morsmål. Når et barn lærer et språk, vil det motta stimuli, parametre blir fastsatt, leksikon (ordforråd) utvides stadig, og barnet utvikler et språk. Og, ved hjelp av «grammatikkmaskinen» i hjernen, vil grammatikken etter disse teoriene kun generere/spesifisere de setningene som er grammatikalske, altså de setningene som «hører til» i språket.[1]
Språket et barn vokser opp med kaller vi "morsmål", eller "mother tongue" på engelsk. Men er det alltid slik at det er mors språk vi lærer først?
En omdiskutert teori
Chomskys teorier er interessante, men omdiskuterte blant språkforskere. Det er ikke lett å påvise hvordan Universalgrammatikken skulle se ut inne i hodene på folk. Andre språkforskere og etnografer[2] hevder at språket ikke kan formes som et abstrakt system, uavhengig av kulturelle normer som styrer bruken i det daglige liv – en universell grammatikk finnes ikke, sier de. I stedet er de opptatt av det de kaller kommunikasjonens etnografi: sted, deltakere, hensikt, språkhandlingen, måten, form, sjanger og så videre.
- 1«Norsk generativ syntaks». Lars G. Johnsen Randi Alice Nilsen Torbjørn Nordgård Tor Anders Åfarli Kristin Melum Eide. Novus. 2003.
- 2«Ethnography of communication». Dell Hymes John J. Gumperz. American Anthropological Association. 1964.