Vi skiller mellom meninger og meldinger. Meninger er det vi tenker, og tankene kan vi ikke sende. Når vi skal formidle det vi mener, koder vi det til en melding som mottaker kan tolke.
Vårt kulturelle ståsted påvirker hvordan vi gir mening til en melding. Meninger oppstår kun i mottaker og avsenders hoder.
Det som skjer i en kommunikasjon der vi anvender kulturfiltermodellen, kan vi oppsummere i fire punkter:
- Tenkt (intendert) mening er bare kjent for avsenderen.
- Sendt melding er innkodet gjennom avsenderens kulturfilter.
- Mottatt melding blir avkodet gjennom mottakerens kulturfilter.
- Mottakerens mening er ikke nødvendigvis lik avsenderens mening.
Mottakeren gir mening til meldingen
Vi sier at vi kan sende meldinger, men ikke meninger. Det er mottakeren som gir mening til den meldingen som hun mottar. Det gjør mottakeren helt suverent, ut fra den kulturelle referanserammen hun har tilegnet seg. Mottakeren mottar på sine egne premisser, kan vi si. Ofte skjer det et tap i forhold til det som blir sendt, men det kan også hende at mottakeren legger noe til for sin egen regning når hun forsøker å forstå hva den andre formidler.
Mottakeren bruker sine erfaringer aktivt
Mottakeren er ikke en passiv postkasse, men en aktiv meningskonstruktør. Hun henter elementer til konstruksjonen både fra tidligere erfaring, fra forståelse av omgivelser (kontekst), fra følelser for og relasjoner til den andre personen, og selvsagt fra innkommende signal eller tegn. Meningene finnes bare i menneskene, ikke i kanalen mellom de to partene. I denne kanalen er det bare data. Det er menneskene som tilskriver meldingen mening.