Vi starter med å se på avsenderen. Avsender er den som sender meldingen. Avsenderen kan også kalles sender, kilde eller kommunikator. For å sende meldingen, må avsender innkode (eller kode) det han/hun ønsker å formidle i et tegn eller en melding som blir sendt.

Eksempel på personlig kommunikasjon

Tenk deg at du skal formidle til vennen din at du ikke vil være med på kino. Du er avsender, og du må finne en måte å få vennen din til å forstå dette. Du kan gjøre dette på mange ulike måter. Du må kode meldingen din slik at mottakeren, altså vennen din, forstår hva du vil formidle.

Eksempel på mediekommunikasjon

I mediekommunikasjon må avsender ta hensyn til hvilken kanal som skal brukes. Kommentatoren av en fotballkamp vil ta andre hensyn for radio enn om det samme budskapet skal sendes i et fjernsynsformat. Når et lag scorer, må en radioreporter fortelle mer nøyaktig hva som skjer enn det en reporter på TV trenger. Han får hjelp av kamerabildene til å beskrive situasjonen.

Avsenderen i dette eksempelet er kommentatoren på vegne av en sportsredaksjon. Avsender er profesjonell, og forholder seg både til etiske retningslinjer, lovverk og konvensjoner for fortellerteknikk.

Mottaker er den som mottar meldingen. Han/hun vil oftest forsøke å forstå hva meldingen innebærer. Det gjør mottakeren ved å avkode (fortolke) det tegnet eller den meldingen vedkommende mottar. Mottakeren kan også kalles respondent. Det kan selvsagt være flere mottakere av meldingen, og hver av dem vil avkode denne. Det er ikke sikkert at de ulike mottakerne avkoder meldingen helt likt.

Eksempel på personlig kommunikasjon

Mottakeren din er den du skal sende meldingen til. I denne situasjonen er det vennen som har bedt deg med på kino. Du koder med tanke på at mottakeren skal forstå at du ikke vil være med.

Eksempel på mediekommuniksjon

Mottakeren er den personen som ser eller hører på utviklingen i fotballkampen. Det forutsetter at personen bruker medieteknologi.