Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Vær Varsom-plakaten og pressens selvjustis

Vær Varsom-plakaten inneholder etiske regler som norske journalister, redaktører og fotografer er forpliktet til å følge når medieinstitusjonen er medlem i Norsk Presseforbund. Presseetikken er viktig i alle fasene av det journalistiske arbeidet, og det er pressen selv som har utviklet regelverket.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Et stort kobbel av journalister med foto- og filmkameraer knipser i vei. Foto.

«Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!»
Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten (VVP) er etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Regelverket er lagd av pressen selv og omfatter hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. Den enkelte redaktør og medarbeider er forpliktet til å følge Vær Varsom-plakaten, og det etiske regelverket er vedtatt av Norsk Presseforbund.

«Alternative» medier som ikke er medlem i Norsk Presseforbund, er ikke forpliktet til VVP på samme måte.

Plakaten er delt inn i fire hovedområder:

1. Pressens samfunnsrolle

Her står de reglene som sier noe om hvilken rolle en fri presse skal ha i samfunnet vårt. Det slås fast at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen skal informere om det som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold. På grunn av granskingen journalister gjør av politiske prosesser, kaller vi ofte pressen «den fjerde statsmakt».

2. Integritet og troverdighet

I dette avsnittet finner du reglene som presiserer at pressen er uavhengig av andre makthavere i samfunnet, enten det er politikere, politi eller private interesser. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff er omtalt i paragrafene 2.6, 2.7 og 2.8.

3. Journalistisk atferd og forhold til kildene

Her finner du regler om hvordan en journalist skal forholde seg til kildene sine. Det er viktig å merke seg at en kilde har krav på vern mot andre som kan tenke seg å skade kilden på noen måte. Det betyr at en kildes opplysninger til en journalist som hovedregel ikke skal kunne utleveres til andre. Journalisten må også kunne vurdere troverdigheten til kildene og har et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.

4. Publiseringsregler

Denne siste delen av Vær Varsom-plakaten handler om hvilke regler som skal følges når stoff blir publisert. Reglene for hvordan kriminalitet omtales i pressen, er viktige for personvernet. Regler for hvordan selvmord skal omtales, finner du i paragraf 4.9. Her sies det også mye om bruk av bilder, og spesielt bilder som er manipulert. I dag finnes det mange måter å få et bilde til å lyve på!

Pressens selvjustis

En gutt med lommelykt lyser på forskjellige aviser. Illustrasjon.

Helt siden 1800-tallet har norske medier hatt en fri stilling overfor statlige myndigheter. Det er et resultat av at Grunnloven i 1814 slo fast at det skal være ytringsfrihet og trykkefrihet i Norge. Norske medier styres etter det som kalles den sosialt ansvarlige pressemodellen, der pressen har en fri og uavhengig stilling, men underkaster seg en presseetisk selvjustis.

Medienes troverdighet er videre avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame eller sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Uavhengige redaktører

Idealet om en uavhengig presse finner vi også igjen i Redaktørplakaten. Den slår fast at en redaktør alltid skal ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktørplakaten er lagd av Norsk Redaktørforening. Den inneholder en beskrivelse av redaktørens plikter og rettigheter.

Redaktøren har ansvar for å

  • ivareta ytringsfriheten

  • fremme saklig og fri informasjons- og opinionsformidling

  • etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger

En eldre herre i hvit skjorte sitter med en MacBook ved et gammeldags skrivebord med en alvorlig mine. Rommet er mørkt, og på veggen bak han henger et utstoppet hjortehode. Foto.

Sist oppdatert 23.04.2020
Skrevet av Stein Vegard Olaussen, Ragna Marie Tørdal og Albertine Aaberge

Læringsressurser

Etikk og lovverk 1

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs

Kildemateriale