Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kreativitet

Kreativitet er definert som en av de aller viktigste kompetansene i framtidas arbeidsmarked. Kan du trene opp hjernen din til å være mer kreativ? Eller er noen bare født mer kreative enn andre? Det at du selv tror på egen mestring, er helt avgjørende for din kreativitet.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Unge mennesker på en benk foran en vegg med illustrasjoner og ordene «plan», «creativity» og «design». Foto.

«Kreativitet er å finne opp, å eksperimentere, å vokse, ta sjanser, bryte regler, gjøre feil og ha det gøy» (Mary Lou Cook).

Hva er kreativitet?

Å være kreativ er å være nysgjerrig, utholdende og fantasifull i problemløsing – alene og ikke minst i samarbeid med andre.

Kreativitet

  • Nysgjerrig: å ha evne til undring og å stille spørsmål, evne til å utforske og undersøke og å stille spørsmål ved etablerte sannheter.
  • Utholdende: å ikke gi opp i møte med utfordringer, å tørre å være annerledes og å tolerere usikkerhet.
  • Fantasifull: å utvikle fantasifulle løsninger og muligheter, å leke med ulike muligheter, å gjøre koblinger og å bruke intuisjon.
  • Samarbeidende: å dele et produkt, gi og motta tilbakemeldinger og samarbeide på en hensiktsmessig måte.
  • Å arbeide disiplinert: å utvikle teknikker, å kunne reflektere kritisk og å skape og forbedre.

(NOU 2015: 8, s. 33)

Fire personer som gir hverandre en high five. Foto.

I et godt og trygt samarbeid oppstår det gjerne flere ideer og løsninger enn om du arbeider alene.

Er kreativitet medfødt eller lært?

Evnen til å være kreativ er en iboende kraft som alle mennesker har i større eller mindre grad. Barn mellom tre og fem år er i en fase som er preget av kreativitet. Men på veien til å bli voksen legges det lokk på mye av denne kreativiteten. Mange blir opptatt av å ikke gjøre feil og å følge normene (Kelley & Kelley, 2014).

Alle kan trene seg opp til å være kreative gjennom erfaringer og utfordringer. Det er da grunnleggende å utvikle fantasi, nysgjerrighet og kritisk sans (Utforsk sinnet, 2020).

Tenk over

Barn er kreative av natur.

  • Tenk tilbake til da du var omtrent fem år. Var du mer, mindre eller like kreativ som du er i dag?
  • Tror du at kreativiteten din er medfødt?
  • Hvorfor tror du mange opplever at de blir mindre kreative når de blir eldre?
Barn leker og lærer ute. Illustrasjon.

Alle barn er kreative.

Har kreative en dominerende høyre hjernehalvdel?

Venstre hjernehalvdel forbindes ofte med logikk, rasjonalitet, språk og mer akademiske ferdigheter. Høyre hjernehalvdel knyttes til kreativitet, følelser, fantasi og kunstneriske egenskaper.

Mange antar at kreativitet er en egenskap som vi har i større eller mindre grad. Ideen bak denne antakelsen er at vi har én dominerende hjernehalvdel, enten den høyre eller den venstre, og at dette vil definere sentrale egenskaper ved oss, for eksempel hvor kreative vi er (Kulmo, 2019).

Person med mange ideer som strømmer ut av hodet. Illustrasjon.

Du kan utvikle de kreative holdningene dine.

Den kreative hjernen

Selv om hjernen vår anatomisk sett kan deles i en venstre og en høyre hjernehalvdel, viser forskning at det ikke er slik at noen har en dominerende høyre hjernehalvdel og derfor er mer kreative enn andre (Flobakk-Sitter, 2018).

Mestringstro og kreativitet er tett bundet sammen, og tro på egen mestring er avgjørende for at du skal ha mot til å være kreativ (Mathisen & Brønnick, 2009).

Kreativitet krever samarbeid mellom ulike evner

Vi vet at vi bruker ulike nettverk og flere deler av hjernen hver gang vi utfører en oppgave. Noen oppgaver aktiverer riktignok den ene hjernehalvdelen mer enn den andre (Flobakk-Sitter, 2018).

Gjennom forsøk der man tester kreativitet, kan vi se at mange deler av hjernen er involvert. Dette gir mening fordi kreativitet krever samarbeid mellom mange forskjellige evner som ikke ligger på samme sted, ei heller på samme side i hjernen (Nordengen, 2016, s. 137).

Pippi Langstrømpe med apekatten Herr Nilsson på skulderen. Foto.

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare» (Astrid Lindgren).

Mestringstro og kreativitet

Mestringstro skiller seg fra selvtillit ved at mestringstro alltid gjelder for en bestemt oppgave eller et bestemt tema. Du kan for eksempel ha ganske høy selvtillit når det gjelder fysisk aktivitet, fordi du i stor grad mestrer ulike aktiviteter, men lav mestringstro når det gjelder fotball. Det kan skyldes at du ikke har hatt så mange opplevelser av å mestre denne idretten, eller kanskje du aldri har fått anledning til å prøve og feile i fotball?

Visste du at

Jo høyere forventning du har til egen mestring i en situasjon, desto bedre vil muligheten være for et godt resultat.

Greta Thunberg med plakat om at hun skolestreiker for klimaet. Foto.

Dersom folk tror på at deres egne handlinger kan føre til en løsning på klimakrisen, er det større sjanse for at vi faktisk vil finne en løsning.

Motivasjon

Dersom du ikke tror at det du gjør, kan medvirke til at du oppnår det du ønsker, vil du ha liten motivasjon for å gjennomføre en oppgave eller ta en utfordring. Mange av de samme mekanismene som skaper mestringstro, er tett bundet sammen med de mekanismene som gjør at mennesker har mot til å være kreative.

Tenk over

Mestringstro har stor betydning for hvordan du møter utfordringer i skolen.

  • Er det noe du selv kan gjøre for å bygge opp troen din på at du skal lykkes i ditt fag eller yrke?
  • Hva kan lærere gjøre for å synliggjøre hva du mestrer og lærer til enhver tid?
  • Hvordan kan lærere og medelever påvirke læringsmiljøet slik at du kjenner at det er trygt å prøve og feile?
Kollasj som tematiserer ulike fag og læring. Illustrasjon.

Kreativitet krever mestringstro, og mestringstro skaper motivasjon.

Den kreative prosessen

Når du har gått gjennom den kreative prosessen mange nok ganger, vil du være fortrolig med situasjonen, og du vil ha utviklet en tro på egne kreative ferdigheter. Denne troen på egne ferdigheter vil redusere angsten for å mislykkes. Det å synliggjøre egen og andres mestring i gruppen er positivt for videre utvikling.

Hender som holder jord med en grønn spire i. Foto.

Mennesker med vekstmentalitet, eller «growth-mindset», utvikler seg stadig gjennom læring og anstrengelser.

«Her er det lov å gjøre feil, det er rett»

Lærere og elever skaper et godt og trygt arbeidsmiljø sammen. Målet er et arbeidsklima som verdsetter læring og utvikling, og som gir frihet til å være kreativ ved å prøve og feile. Under finner både du som elev og du som lærer noen konkrete tips til hva som vil fremme kreativitet og innovasjon i klasserommet. Tipsene er hentet fra masteroppgaven Her er det lov å gjøre feil, det er rett, skrevet av Åshild Lundetræ Fidje.

Tips til eleven

  • Sett deg delmål, og synliggjør for deg selv i form av for eksempel en liste hver gang du har nådd et delmål.
  • Se på det å feile som en mulighet til å lære.
  • Bli bevisst dine egne framskritt.
  • Sammenlign deg selv med deg selv og ikke med andre. Hva fikk du til nå som du ikke fikk til i forrige oppgave?
  • Når du lykkes, er det fordi det du gjorde, førte deg fram til en løsning.
  • Forvent at du kan løse oppgaven, og forsøk å ha en positiv holdning til deg selv, andre og oppgaven.
  • Samarbeid med medelever og be om veiledning.

Tips til læreren

  • Legg opp til korte og passe utfordrende oppgaver som gir elevene mestringsopplevelser.
  • Gjør eleven bevisst på egen mestring ved å fokusere på den enkelte elevs innsats og pågangsmot og se på den enkelte elevs framgang.
  • Skap et arbeidsklima med rom for å feile, og se på feil som en mulighet for å lære.
  • Gi hyppig, umiddelbar og konkret tilbakemelding på det eleven presterer.
  • Ha høye forventninger til alle elevene. Ingen elever må bli fratatt utfordringer.
  • Pek på hva det var som gjorde at eleven lyktes, for å gjøre det tydelig at det ikke var flaks eller stor grad av hjelp.
  • Gi prosessros, og unngå personros. Overdreven ros kan virke mot sin hensikt.
Kvinne som ser på en graf. Foto.

Evne til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning, problemløsing og samarbeid er sentrale kompetanser i mange fag.

Viktig kompetanse i framtidas arbeidsmarked

Innovasjon inkluderer sentrale sider ved kreativitet, men innebærer i tillegg å kunne ta initiativ og omsette ideer til handling. Evne til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning er ettertraktede kompetanser i arbeidsmarkedet. De er også helt avgjørende ferdigheter dersom du en dag skal starte egen bedrift.

Kilder

Dweck, C. (2014, november). The power of believing that you can improve. Hentet fra: https://www.ted.com/talks/carol_dweck_the_power_of_believing_that_you_can_improve?share=19abe333c6

Fidje, Å. L. (2017). Her er det lov å gjøre feil, det er rett: Hvordan kan jeg som lærer bidra til at elevene mine får styrket sin egen mestringstro og kreativitet? (Masteroppgave). Handelshøyskolen BI, Stavanger.

Flobakk-Sitter, F. (2018). Pedagogikk og hjernen. En introduksjon til fagfeltet pedagogisk nevrovitenskap. Bergen: Fagbokforlaget.

Kelley, T. & Kelley, D. (2014). Creative Confidence. London: William Collins.

Kulmo, W. M. (2019, 17. januar). Åtte myter om hjernen. Hentet fra https://forskning.no/bakgrunn-hjernen-ntnu/atte-myter-om-hjernen/1281312

Mathisen, G. E. & Brønnick, K. S. (2009). Creative self-efficacy: An intervention study. International Journal of Educational Research, 48(1), s. 21–29. http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.369.4676&rep=rep1&type=pdf

Nordengen, K. (2016). Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ. Oslo: Kagge forlag AS.

NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Utforsk sinnet. (2020, 3. april). Er kreativitet medfødt eller lært? Hentet fra https://utforsksinnet.no/er-kreativitet-medfodt-eller-laert

Sist oppdatert 08.02.2020
Skrevet av Åshild Lundetræ Fidje og Hanne Merethe Riskedal Staurland

Læringsressurser

Introduksjon til idéarbeid