Hopp til innhold

Fagstoff

Kunnskap om kildesortering

Det er viktig å sortere avfall riktig, både hjemme og på arbeidsplassen. Målet er å gjenvinne mest mulig av avfallet.
Ei jente sorterer søppel i ulike kontainere sammen med en voksen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oversikt over avfallstypene som til vanlig blir sortert

Systemet for avfallssortering kan variere fra kommune til kommune, men målet er alltid at mest mulig av avfallet skal sorteres og gjenvinnes.

Papp og papir

Emballasjemerke for papp. Illustrasjon.

På ulike institusjoner er det meste av papp- og papiravfallet emballasje. Emballasje som er brukt til mat, må være fri for matrester og annet smuss, og vi bør brette den sammen så den tar minst mulig plass. Enkelte institusjoner sorterer papir, drikkekartong og papp separat, andre skiller ikke mellom de tre typene. Felles for alt papp- og papiravfall er at det blir sendt til et gjenvinningsanlegg slik at det blir til ny emballasje eller til nytt papir.

Glass og metall

Emballasjemerke for glass. Illustrasjon.

Matvarer som er pakket i glass- eller metallemballasje, har ofte lengre holdbarhet. Derfor er disse emballasjetypene mye brukt. Enkelte institusjoner sorterer glass og metall hver for seg, andre sorterer de to emballasjetypene samlet. Både glass- og metallemballasje må være vasket og fri for matrester før den kastes og gjenvinnes. Drikkeglass, kopper og lyspærer må ikke sorteres som glass eller metall.

Plastemballasje

Emballasjemerke for plastemballasje. Illustrasjon.

Plastemballasje skal sikre råvarer og andre matvarer under transport eller øke holdbarheten. Produkter i plast og plastemballasje sorteres ikke som samme type avfall. For plastemballasje gjelder det samme som for all annen emballasje: Plasten må være vasket ren og fri for matrester før den blir kastet. Mye av plastemballasjen blir gjenvunnet til ny emballasje, en del av plasten blir brent. Det er viktig at plast og plastemballasje ikke ender opp i naturen. Per i dag vet vi ikke om plast noen gang vil brytes ned fullstendig, og uansett skaper plast i naturen store miljøutfordringer.

Matavfall

Emballasjemerke for matavfall. Piktogram.

Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. På institusjoner kan det bli mye matavfall, for eksempel fra matproduksjon og matrester etter måltider. Målet er alltid å bruke mest mulig av en råvare slik at minst mulig blir kastet. Emballasje og ikke-nedbrytbart materiale må fjernes fra matrestene og ikke kastes i matavfallet. I mange kommuner blir matavfall levert til forbrenningsanlegg som produserer energi og varme av avfallet. Noen steder kommer bønder og henter matavfallet og bruker det som dyrefor. Her finnes det strenge regler, som håndteres av Mattilsynet.

Emballeringsmerke for metallemballasje. Illustrasjon.

Spesialavfall (elektronikk, batterier og metall)

Spesialavfall leveres til egne deponier eller gjenvinningsanlegg. Også behandlingen av spesialavfall er noe ulik i de enkelte kommunene og fylkeskommunene, men målet er at mest mulig av spesialavfallet skal komme til nytte. Det er også viktig å unngå at denne typen avfall ender opp i naturen.

Farlig avfall

Emballasjemerke for farlig avfall. Illustrasjon.

I institusjoner kan det være noe avfall som må behandles på en måte som gjør at det ikke blir en fare for barn, elever, ansatte eller miljøet. Det kan for eksempel være maling, vaskemidler, olje eller gassflasker. Farlig avfall skal behandles etter en godkjent risikovurdering i bedriftens eller skolens IK-matsystem.

Restavfall

Emballasjemerke for restavfall. Illustrasjon.

Målet med all kildesortering er at minst mulig skal havne i restavfallet. Om vi sorterer riktig, skal det ikke være så mye restavfall. Mye av restavfallet må sorteres enda en gang før det eventuelt brennes og brukes til produksjon av energi.

Du kan lese mer om kildesortering og gjenbruk i lenkene i relatert innhold.


Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig at vi kildesorterer avfall?

  2. Hvilket avfall fra praksisstedet ditt kan gjenbrukes?

  3. Hvordan kan du motivere andre til å kildesortere?

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Einar Martin Kålen.
Sist faglig oppdatert 05.03.2021

Læringsressurser

Miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen